Pengepolitikken er siden i sommer innrettet mot at renten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - skal settes opp mot et mer normalt nivå. Veksten i etterspørselen og produksjonen er fortsatt sterk og kan isolert sett tale for en raskere økning i renten. Det ville redusere risikoen for flaskehalser i økonomien med tiltakende kostnadsvekst og fortsatt oppbygging av gjeld. På den annen side vil en forsering av renteoppgangen øke risikoen for at kronen igjen styrker seg. Det vil kunne motvirke at inflasjonen tar seg opp mot målet på 2,5 prosent.

Utviklingen i produksjon, etterspørsel og inflasjon er ikke vesentlig forskjellig fra det vi så for oss i Inflasjonsrapport 3/2005. I inflasjonsrapporten vurderte hovedstyret det slik at renten bør ligge i intervallet 2-3 prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 16. mars 2006, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Det er utsikter til at renten vil øke videre i små, ikke hyppige skritt.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Anslagene i Inflasjonsrapport 3/05 var basert på at renten gradvis settes opp mot et mer normalt nivå. I rapporten var det utsikter til at inflasjonen målt ved KPI-JAE etter hvert tar seg opp og når målet på 2,5 prosent i 2008. Produksjonen i Fastlands-Norge er nå høyere enn sitt normale nivå. Produksjonsgapet, som er et mål på kapasitetsutnyttingen i økonomien, ble anslått å øke videre i 2006. En pengepolitikk som gradvis blir mindre ekspansiv, vil etter hvert stabilisere økonomien slik at oppgangen i inflasjonen bremses, og prisveksten ikke skyter over målet.

I inflasjonsrapporten ble det pekt på risikoen for at en lang periode med lav rente kan gi sterkt press i økonomien. Det ble også pekt på at fortsatte handelsvridninger og økt konkurranse i arbeidsmarkedet kunne gi lavere pris- og lønnsvekst og mindre press i økonomien. Usikkerheten i internasjonal økonomi ble trukket fram, og det ble vist til at andre forløp for veksten ute og oljeprisen vil kunne gi en annen utvikling i norsk økonomi enn anslått. Den importerte prisstigningen har vært litt lavere enn ventet, og oljeprisen har svingt siden inflasjonsrapporten. Samtidig er kronekursen noe svakere enn antatt, og det er utsikter til en økning i rentenivået hos flere av våre handelspartnere. Verken disse forholdene eller øvrig informasjon gir grunnlag for å endre vurderingene av utsiktene eller risikofaktorene.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 2. november legger hovedstyret vekt på følgende:

• BNP-tall for tredje kvartal bekrefter fortsatt oppgang i verdensøkonomien. BNP-veksten i USA tiltok i tredje kvartal. Privat konsum sto for det største bidraget, men investeringsveksten er også høy. Veksten ser ut til å holde seg oppe i fjerde kvartal. I euroområdet har veksten økt noe. Både eksporten og investeringene viste økning. Aktiviteten i Sverige har også tatt seg opp etter avmattingen i begynnelsen av året. I Japan synes oppgangen å ha fått feste. I Storbritannia er den økonomiske veksten fortsatt moderat.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene har avtatt noe i USA, Euroområdet, Storbritannia og Japan. Konsumprisveksten er likevel fortsatt høy i USA og litt over målet i euroområdet og Storbritannia.
• Den europeiske sentralbanken (ESB) satte opp renten med 0,25 prosentenhet til 2,25 prosent med virkning fra 6. desember. ESB la vekt på tiltakende inflasjon og risiko for høye inflasjonsforventninger. Den amerikanske sentralbanken satte opp renten med 0,25 prosentenhet den 13. desember. Markedsaktørene forventer renteøkninger i løpet av de neste tre månedene i USA, euroområdet, Danmark, Sverige, Canada, New Zealand og Sveits. I Storbritannia forventes styringsrenten å bli holdt uendret det nærmeste året.
• Oljeprisen har variert noe, men er nå tilbake på om lag samme nivå som ved forrige rentemøte, rundt 59 dollar. Prisen på olje for levering langt fram i tid har økt litt.
• Aksjemarkedene i blant annet USA, Japan, euroområdet, Storbritannia og Sverige har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med 11 prosent siden begynnelsen av november.
• Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgifter og uten energipriser (KPI-JAE) var 1,1 prosent i november, ned fra 1,2 prosent i oktober. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 1,2 prosent i november. Veksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI) var 1,8 prosent i november. Prisveksten i oktober og november var om lag som ventet.
• Ifølge TNS Gallups forventningsundersøkelse har inflasjonsforventningene økt noe siden september. Inflasjonsforventningene har økt litt for alle grupper i undersøkelsen, både det neste året og på lengre sikt.
• Etter en gradvis styrking gjennom det meste av året har den importveide kronekursen (I-44) svekket seg siden forrige rentemøte.
• Aktørene i finansmarkedene venter en gradvis økning i Norges Banks styringsrente fremover. Renteforventningene er lite endret fra forrige rentemøte.
• Ifølge nasjonalregnskapstall for tredje kvartal er sysselsettingsveksten moderat. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk i oktober/november gir et noe sterkere bilde av arbeidsmarkedet og tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen i de fleste næringer. Inntrykket av et strammere arbeidsmarked bekreftes av tall fra Aetat, som viser at arbeidsledigheten har falt videre. Antallet registrerte ledige stillinger har økt.
• Varekonsumet har utviklet seg svakere enn ventet. Nasjonalregnskapstall viste likevel god vekst i samlet privat konsum i tredje kvartal. TNS Gallups forventningsindikator for norske husholdninger avtok noe fra august til november, men er fortsatt høy. Nedgangen skyldtes svakere forventninger til landets økonomi. Husholdningene uttrykker fortsatt stor optimisme til sin egen økonomi.
• Tolvmånedersveksten i husholdningenes kreditt (K2) økte til 13,0 prosent i oktober. Boligprisveksten er fortsatt høy. Boliginvesteringene og igangsettingen av nye boliger er dempet de siste månedene.
• Foreløpige nasjonalregnskapstall viste at BNP i Fastlands-Norge økte med 0,8 prosent fra andre til tredje kvartal, om lag som ventet. De største bidragene til veksten kom fra forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og finansiell tjenesteyting.
• I TNS Gallups forventningsundersøkelse i fjerde kvartal melder bedriftslederne fortsatt om bedring i lønnsomheten i egen bedrift. Etter flere kvartaler med vekst, avtok industriproduksjonen noe i perioden august til oktober, men det er fortsatt vekst i ordrereservene. Det er også god vekst i ordretilgangen til bygg- og anleggssektoren. Foretakenes gjeldsvekst økte i oktober. Anslaget for investeringer i olje- og gassutvinning i 2006 er oppjustert i den siste tellingen.
• Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk viser god vekst i alle næringer. I forhold til august/september ble det rapportert om sterkere vekst innen eksportindustri og tjenesteyting mot næringslivet, men noe svakere vekst i varehandelen og tjenesteyting rettet mot husholdningene. Det meldes om knapphet på arbeidskraft i bygg og anlegg, oljerelatert industri og i flere tjenesteytende næringer. Informasjon fra det regionale nettverket indikerer at kapasitetsutnyttelsen i økonomien nå er høyere enn i første halvår av 2005.
• Den nominelle underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet anslås til 4¾ prosent i 2005 etter at det bevilges ekstra beløp i nysalderingen av budsjettet. Det vedtatte statsbudsjettet for 2006 innebærer en balansert budsjettendring i forhold til forslaget fra Bondevik II-regjeringen. Den nominelle underliggende utgiftsveksten er anslått til 4½ prosent. Det er ikke satt av vesentlige beløp til uforutsette utgifter utover avsetninger til lønnsoppgjøret.

 Figurer 14. desember 2005 (656 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 14. desember 2005 (125 kB)