Utviklingen den senere tid med avdemping av vekstutsiktene i Europa og tendenser til en noe sterkere krone kunne trekke i retning av å skyve renteøkningen ut i tid. Hovedstyret har likevel kommet til at det er riktig å øke renten nå med 0,25 prosentenhet. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og stabilisere inflasjonsforventningene og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Fremover ser hovedstyret likevel for seg en mer avdempet økning i renten enn i forrige inflasjonsrapport.

Avveiing

Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2½ prosent og forankre inflasjonsforventningene taler for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk.

Prisene på olje for fremtidig levering har gått markert opp. Markedsaktørenes forventninger til renteutviklingen i andre land er blitt dempet siden forrige inflasjonsrapport. Det kan derfor være risiko for en sterkere krone de neste månedene. Det kunne tale for å holde renten uendret lenger.

På den annen side er veksten i produksjonen høy. Den lave renten bidrar til at kapasitetsutnyttelsen og inflasjonen antas å øke videre. Hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting trekker isolert sett i retning av høyere rente. Høy kapasitetsutnyttelse kan skape sterkere vekst i eiendomspriser og husholdningenes låneopptak. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lenger sikt.

Analysene og vurderingene i inflasjonsrapporten tilsier at en utvikling der styringsrenten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - bringes opp mot et mer normalt nivå, gir en rimelig avveiing mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen på målet og hensynet til å stabilisere produksjon og sysselsetting. Slik det også er ventet i markedet, bygger Norges Bank nå analysene på en mer dempet økning i renten fremover enn i forrige inflasjonsrapport. I analysen motvirker det effektene på inflasjonen av blant annet noe sterkere krone og lavere lønnsvekst enn forutsatt i Inflasjonsrapport 1/05.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 2/05 er basert på en referansebane der styringsrenten fram til 2007 følger terminrentene i markedet, men deretter øker noe raskere. Terminrentene tyder på forventninger om at styringsrenten øker til om lag 2¼ prosent mot slutten av 2005 og videre til 2¾ prosent ved utgangen av 2006. Nivået på kortsiktige nominelle og reelle renter vil gjennom hele fremskrivningsperioden bli liggende under hva vi anser som nøytrale nivåer. Pengepolitikken vil fortsatt være ekspansiv. Forløpet for renten ligger noe lavere enn i inflasjonsrapporten fra mars. Kronekursen antas å følge terminvalutakursen, som er om lag uendret de nærmeste tre årene. Det innebærer en forutsetning om at kronen holder seg noe sterkere enn lagt til grunn i den forrige inflasjonsrapporten.

Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi ventes å øke i år og neste år. Produksjonsnivået kan mot slutten av inneværende år bli om lag 1 prosent høyere enn det som ville fulgt av en mer trendmessig utvikling i produksjonen. Inflasjonen vil kunne øke gradvis til opp mot 2 prosent i første del av 2007. Det er utsikter til at inflasjonen vil ligge nær 2½ prosent på tre års sikt. En pengepolitikk som blir gradvis mindre ekspansiv, vil etter hvert stabilisere økonomien slik at oppgangen i inflasjonen bremses, og prisveksten ikke skyter over målet.

Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 2/05 er at foliorenten bør ligge i intervallet 1¾ - 2¾ prosent fram til neste inflasjonsrapport legges fram 2. november 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Hovedstyret vil særlig trekke fram følgende usikkerhetsforhold:

• De prisdempende effektene av økt import fra lavkostland i Asia og i Sentral- og Øst-Europa kan vare ved lenger enn lagt til grunn. Dessuten vil økt arbeidsinnvandring og økt konkurranse i arbeidsmarkedet kunne dempe veksten i lønningene. Lavere vekst ute kan også dempe veksten i prisene på importerte konsumvarer. Slike utviklingstrekk kunne tilsi mindre hyppige renteøkninger enn i referansebanen i inflasjonsrapporten.
• Pengepolitikken er ekspansiv. Så langt synes det ikke som virkningene er sterkere enn ventet, men vi har liten erfaring med så lave renter. Det er usikkert hvor raskt priser og lønninger vil reagere når veksten i produksjonen og sysselsettingen tiltar. Det er også risiko for at en rente som holdes lav i en lengre periode i seg selv kan føre til forventninger om vedvarende lav rente. Hvis det blir utsikter til at den høye kapasitetsutnyttelsen vil vare ved og at prisstigningen etter hvert skyter over målet, vil det tilsi en raskere økning i renten enn i referansebanen.
• Utviklingen i kronekursen er særlig usikker. En betydelig sterkere kronekurs fremover enn lagt til grunn i referansebanen kan føre til at det tar lenger tid før inflasjonen når målet og til at kapasitetsutnyttelsen blir mindre. I så fall bør renten holdes lav lengre.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret særlig vekt på følgende:

• Det er fortsatt god vekst i produksjonen i USA og i Asia. Utviklingen i produksjonen og sysselsettingen er derimot svak i euroområdet. Veksten er også blitt dempet i Storbritannia og særlig i Sverige. De langsiktige rentene ute har falt. Til tross for rekordhøy oljepris er det samlet sett lavt underliggende prispress internasjonalt.
• I denne konjunktursykelen har våre handelspartnere i gjennomsnitt økt styringsrenten med ¼ prosentenhet. Aktørene i finansmarkedene venter at renten i USA fortsatt skal økes gradvis. Det ventes også renteoppgang i Canada og Sveits. Renten i Island har økt ytterligere i perioden. Renteforventningene har derimot falt markert i euroområdet, og mange aktører ser det som sannsynlig at ESB reduserer styringsrenten i løpet av året. Renten i Sverige har blitt satt ned med 0,50 prosentenhet til 1,50 prosent. Det ventes også rentenedgang i Storbritannia.
• Oljeprisen har økt og tidvis nådd nesten 60 dollar per fat. Prisen på olje for levering om 6 - 7 år har også gått markert opp.
• Inflasjonen i Norge er fortsatt lav, men har tiltatt det siste året. I mai var konsumprisveksten, justert for avgifter og uten energivarer, 1,1 prosent regnet fra samme måned i fjor. Korrigert for den beregnede direkte virkningen som rentefallet har hatt på husleiene, kan den underliggende prisveksten anslås til 1,3 prosent i mai. Prisene på norskproduserte varer og tjenester økte med 2,0 prosent, mens prisene på importerte varer falt med 1,1 prosent siste tolv måneder. Blant bedriftene i vårt regionale nettverk er det flere som venter høyere enn lavere prisvekst fremover på egne produkter, men andelen som venter høyere prisvekst har gått noe ned sammenliknet med tidligere i år.
• Kronen er i det siste blitt påvirket av svingninger i aktørenes forventninger om renten i Norge og i andre land. Kronen er nå drøyt 1 prosent sterkere, målt ved den importveide kronekursen, enn ved forrige rentemøte.
• Siden forrige rentemøte har aktørene justert ned sine forventninger til renteutviklingen i Norge. Forventet rentedifferanse mot handelspartnerne er lite endret.
• Det er god vekst i de fleste fastlandsnæringene ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Oppgangen er særlig sterk i flere tjenesteytende næringer, varehandel og bygg og anlegg. Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder også på at konjunkturoppgangen i norsk økonomi fortsetter. Eksportindustrien rapporterer om god lønnsomhet, men noe lavere vekst.
• Sysselsettingen økte med 3 800 personer fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år (sesongjustert), ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Den registrerte arbeidsledigheten gikk videre ned i mai. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå gir et noe annet bildet. Statistisk sentralbyrå har gjort rede for at AKU-tallene nå trolig er særlig usikre.
• Investeringstellingen for olje- og gassvirksomheten i annet kvartal bekrefter utsiktene til høy vekst i investeringene i år. Tellingen tyder på at investeringsaktiviteten kan holde seg godt oppe i 2006.
• Husholdningenes etterspørsel etter kreditt har holdt seg høy hittil i år. Veksten i boligprisene avtok noe i første kvartal, men var høyere igjen i april og mai. Samlet gjeld for foretakene i fastlands-Norge har økt noe over det siste året. Veksten i pengemengden har tatt seg merkbart opp siden begynnelsen av 2004. Hittil i år har økningen vært mer markert for foretak enn for husholdninger.
• Bankenes rentemargin har falt den siste tiden. Flere banker har satt ned renten på boliglån.

 Figurer 30. juni 2005 (661 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 30. juni 2005 (116 kB)