Avveiing

Veksten i norsk produksjon er sterk, og kapasitetsutnyttelsen er på vei opp. Det kan se ut til at veksten er blitt mer selvdreven. Den lave renten bidrar til at produksjonsgapet og inflasjonen trolig vil øke fremover. Det operative målet for pengepolitikken er at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I gjennomføringen legges det også vekt på å dempe svingningene i produksjon og sysselsetting.

Hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting trekker isolert sett i retning av høyere rente. Det vil redusere risikoen for at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi blir for høy. Høy kapasitetsutnyttelse kan skape flaskehalser i deler av økonomien og sterkere vekst i eiendomspriser og husholdningenes låneopptak. En slik utvikling kan være en kime til ustabilitet i etterspørsel og produksjon på noe lenger sikt.

Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier likevel en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Rentene ute stiger, men langsomt og fra et lavt nivå. Det er utsikter til lav inflasjon også en stund fremover. Selv om kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi tiltar, synes risikoen liten for at inflasjonen raskt skulle bli for høy. Prisstigningen var uventet lav de første månedene i år, men med vår svært åpne økonomi må vi kanskje vente noe større svingninger i inflasjonen enn i en del andre land.

Hovedstyrets vurdering i Inflasjonsrapport 1/05 er at renten etter hvert og da gradvis kan bringes opp mot et mer normalt nivå. Foliorenten bør ligge i intervallet 1½ - 2½ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 30. juni 2005, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått.

Den uvanlige lave renten og utviklingen i produksjonen og inflasjonen tilsier at ytterligere rentenedsettelser nå er mindre aktuelt. Den nedre grensen for strategiintervallet er derfor satt opp til 1½ prosent. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen tilsier at vi holder fast ved et intervall for rentesettingen på 1 prosentenhet.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 1/05 er basert på anslag for den forventede renteutviklingen blant aktørene i finansmarkedene. Kronekursen antas å følge utviklingen i terminvalutakursen og holde seg nokså stabil rundt dagens nivå i årene fremover.

Med en slik utvikling for renten og kronekursen er det utsikter til at aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å øke nokså raskt i år og neste år. Sterk vekst i oljeinvesteringene i år vil gi ringvirkninger til næringslivet i Fastlands-Norge.

Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen i økonomien øker, vil marginene i næringslivet kunne stige videre. Dessuten vil trolig nedgangen i arbeidsledigheten fortsette og lønnsveksten bli noe høyere. De spesielle forholdene som har bidratt til å holde prisveksten på importerte konsumvarer nede, ventes å avta gradvis i årene fremover. Inflasjonen målt ved KPI-JAE vil da kunne øke fra i underkant av 1 prosent i dag til opp mot 2 prosent i midten av 2006. Det er utsikter til at inflasjonen stabiliseres rundt 2½ prosent på tre års sikt.

Hovedstyret vil særlig trekke fram følgende forhold:

• I de siste årene er prisveksten på importerte konsumvarer blitt holdt nede ved at en større andel av importen kommer fra land med lavt pris- og kostnadsnivå. Dessuten har økt konkurranse og sterk vekst i produktiviteten bidratt til å trekke konsumprisveksten ned. Det er lagt til grunn at disse forholdene i avtakende grad vil prege prisveksten gjennom fremskrivningsperioden. Fortsatte endringer i handelsmønsteret med økt import fra Asia og sterkere konkurranse i varehandelen kan imidlertid forlenge perioden med lav prisvekst.
• Utviklingen i kronekursen er usikker. Den reelle kronekursen målt ved relative lønnskostnader er sterk. Historisk har det vært en tendens til at den reelle kronekursen vender tilbake mot et gjennomsnitt målt over en lengre periode. Skulle dette skje i dagens situasjon, ved at den nominelle kronekursen svekkes, vil inflasjonen tilta noe raskere enn antatt. Styrkes derimot kronen, er det økt risiko for at inflasjonen ikke tar seg opp så raskt som anslått.
• Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i etterspørselen og produksjonen den nærmeste tiden blant annet i lys av at renten har vært lav lenge. Høyere vekst vil lett kunne gi et enda sterkere press i økonomien.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 2. februar legger Hovedstyret ellers særlig vekt på:

• I USA har den økonomiske veksten holdt seg godt oppe, og kapasitetsutnyttelsen er tiltakende. Svensk økonomi har vokst ganske sterkt, men veksten ble lavere i fjerde kvartal. Veksten i euroområdet og Japan ble svakere mot slutten av fjoråret enn vi la til grunn i siste inflasjonsrapport. På tross av avdempet vekst og mye ledig kapasitet hos handelspartnerne samlet er produsent- og eksportprisene blitt trukket opp som følge av høyere priser på olje og andre råvarer.
• Mange land har hevet renten i denne konjunkturoppgangen, også i flere runder. I gjennomsnitt har våre handelspartnere økt styringsrenten med litt over ¼ prosentenhet. Siden forrige rentemøte har USA, Hong Kong, Island, Australia og New Zealand satt opp renten. Markedsaktørene venter nå sterkere renteoppgang i USA og Storbritannia enn i begynnelsen av november. Derimot venter markedsaktørene at renteøkninger i Sverige og euroområdet vil komme senere enn de antok ved forrige inflasjonsrapport. På grunn av utsiktene til lav inflasjon en stund fremover har Norge ligget etter andre land i justeringen av renten mot et mer normalt nivå.
• Oljeprisen har økt. Prisen på Nordsjøolje er nå godt over 50 dollar per fat. Prisene på olje for fremtidig levering har også økt. Liten ledig produksjonskapasitet i OPEC-landene samt utsikter til at produksjonen fra land utenfor OPEC kan bli lavere, har trolig påvirket oljeprisen. Samtidig er det utsikter til fortsatt sterk etterspørselsvekst i viktige oljeimporterende land som Kina og en del andre fremvoksende økonomier.
• Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tok seg opp gjennom høsten og vinteren. Fra desember til januar falt imidlertid årsveksten fra 1,0 til 0,7 prosent som følge av prisfall på noen importvarer. I februar var prisveksten uendret på 0,7 prosent. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene kan tolvmånedersveksten i KPI-JAE anslås til 0,9 prosent i februar. Endringer i avgifter fra årsskiftet, særlig moms, gjør det vanskeligere enn vanlig å tolke utviklingen i prisstigningen. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har tiltatt gradvis siden forsommeren i fjor.
• Kronen er noe sterkere, målt ved den importveide kronekursen, enn ved forrige rentemøte. Høyere oljepris og oppjusterte renteforventninger kan ha bidratt til at kronen har styrket seg.
• Informasjon fra vårt regionale nettverk tyder på at konjunkturoppgangen nå er bred. Mens det i fjor særlig var husholdningenes etterspørsel som bidro til økt produksjon, tiltar nå også etterspørselen fra næringslivet. Aktiviteten er særlig høy i oljetilknyttede virksomheter. Det er høy aktivitet i byggenæringen i hele landet.
• Blant bedriftene i vårt regionale nettverk er andelen som venter økt vekst i egne utsalgspriser det kommende året større enn andelen som venter en nedgang i prisveksten. TNS Gallups forventningsundersøkelse viser et mer nøytralt bilde. Begge undersøkelsene viser likevel forventninger om økt prisvekst innenfor tjenesteytende næringer.
• Veksten i BNP for Fastlands-Norge var 3,5 prosent i 2004. Selv med sterk oppgang i økonomien har økningen i sysselsatte personer vært nokså beskjeden. Veksten i timeverkene har vært mer markert. Det må ses i lys av tre flere virkedager i 2004 enn året før og at sykefraværet har falt kraftig blant annet som følge av endringer i folketrygdloven i fjor sommer.
• TBUs foreløpige oppsummering av lønnsveksten i 2004 viser en vekst på 3¾ prosent for alle grupper sett under ett. Dette er i tråd med lønnsanslaget i forrige inflasjonsrapport.
• Veksten i boligpriser har avtatt noe, men er fortsatt høy. Tolvmånedersveksten i februar var 9,2 prosent. Veksten i husholdningenes gjeld er høy.
• Kredittetterspørselen fra foretakene er fortsatt lav. Igangsettingen av næringsbygg økte gjennom 2004. I tillegg har andelen ledige kontorlokaler gått noe ned fra et høyt nivå. Fallet i leieprisene ser ut til å ha stoppet opp.

 Figurer 16. mars 2005
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

 Figurer 16. mars 2005