Avveiing

Inflasjonen har i det siste tatt seg opp, men er fremdeles lavere enn målet. Styringsrenten er lav. Veksten i norsk økonomi er god. Den uvanlig lave renten og utviklingen i inflasjonen og produksjonen tilsier at ytterligere rentenedsettelser nå er mindre aktuelt. Ifølge den pengepolitiske strategien for perioden fram til midten av mars, som ble trukket opp i begynnelsen av november, tilsa utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover at det skulle store avvik til fra den anslåtte økonomiske utviklingen før renten burde økes. Den økonomiske utviklingen i Norge har vært om lag som anslått i Inflasjonsrapport 3/04. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå.

Siktemålet for pengepolitikken er at inflasjonen over tid skal være nær 2½ prosent. I pengepolitikken legges det også vekt på å dempe svingningene i produksjon og sysselsetting.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Den økonomiske veksten for handelspartnerne sist høst ser samlet sett ut til å ha vært om lag som ventet i inflasjonsrapporten fra november, eller kanskje litt svakere. Samlet etterspørsel og produksjon i Norge har utviklet seg om lag som antatt. Investeringene innen petroleumssektoren ser ut til å øke noe mer i årene fremover enn vi har lagt til grunn. Inflasjonen tar seg opp om lag som ventet. Utsiktene for inflasjonen i Norge har ikke endret seg vesentlig siden inflasjonsrapporten ble lagt fram.

Hovedstyret vil særlig trekke fram følgende forhold:

• Høyere konsumprisvekst reduserer isolert sett risikoen for at inflasjonsforventningene skulle falle.
• Det er risiko for at forventede renteøkninger ute skyves ut i tid, som følge av mulig lavere vekst.
• Prisene på importerte konsumvarer har, ifølge utenrikshandelsstatistikken, ofte varslet utviklingen for prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen. Prisene på importerte konsumvarer falt, ifølge utenrikshandelsstatistikken, i tredje og fjerde kvartal i fjor.

Den økonomiske utviklingen

Av ny informasjon siden forrige rentemøte 15. desember legger Hovedstyret ellers særlig vekt på følgende:

• Den økonomiske veksten i USA ble litt lavere mot slutten av 2004, men er likevel nokså sterk. Veksten i deler av Asia ser ut til å ha holdt seg godt oppe mot slutten av fjoråret. Den svake utviklingen fra tredje kvartal i store deler av Europa og Japan synes å ha vart ved. Veksten i produksjonen i Storbritannia tok seg opp i fjerde kvartal. I Sverige synes stigningen i BNP å ha avtatt litt i fjerde kvartal i fjor.
• Den underliggende prisveksten i USA, euroområdet og i Storbritannia har holdt seg i underkant av 2 prosent. I både Sverige, Danmark og Finland er den underliggende inflasjonen lavere enn 1 prosent.
• Aktørene i markedene forventer nå en raskere tilstramming av pengepolitikken i USA. For euroområdet ventes det at styringsrenten vil bli satt opp i fjerde kvartal i år. Den lave prisveksten i Sverige har bidratt til at markedsaktørene nå tror styringsrenten der først vil bli satt opp sent i 2005.
• Etter et fall i begynnelsen av desember har oljeprisen tatt seg opp. Prisoppgangen skyldes hovedsakelig kaldere vær i Nord-Amerika og indikasjoner på redusert produksjon innen OPEC etter årsskiftet. Prisen på olje for levering om 6 - 7 år har også steget igjen.
• Inflasjonen i Norge, målt ved KPI-JAE, tiltok i fjor høst. Veksten siste tolv måneder fram til desember var 1,0 prosent, som i måneden før. Korrigert for rentens direkte virkning på husleiene og endringer i foreldrebetalingene til barnehagene kan den underliggende inflasjonen siste tolv måneder anslås til 1¼ prosent.
• Verdien på norske kroner, målt ved I-44, steg gjennom høsten i fjor. Siden forrige rentemøte midt i desember har imidlertid norske kroner falt litt i verdi.
• Aktørene i finansmarkedene i Norge venter et stabilt rentenivå gjennom første halvår 2005. Renten i Norge ventes å være lavere enn hos våre handelspartnere fram til høsten 2006. Forventningene til styringsrenten i Norge, og den forventede differansen mot andre land, er praktisk talt uendret siden midten av desember.
• Varekonsumindeksen økte betydelig i november og i desember. Veksten i desember skyldes hovedsakelig kraftig vekst i kjøp av biler. Noe av økningen kan være en fremskynding av bilkjøp som følge av avgiftsendringer fra årsskiftet 2004/05. Omsetningsstatistikken for detaljhandelen, basert på innbetalt merverdiavgift, viste fram til august en noe sterkere vekst enn varekonsumindeksen.
• Den sterke økningen i boligbyggingen varer ved. Boligprisene steg med 10,1 prosent fra januar 2004 til januar 2005. Prisoppgangen ble noe dempet rundt årsskiftet, ifølge eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk. Husholdningenes etterspørsel etter lån tok seg ytterligere noe opp i desember.
• Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer fra tredje kvartal 2004 tyder på at bedriftslederne i industrien fortsatt venter vekst inn i første del av 2005. Igangsettingen av næringsbygg går opp. Bedriftenes etterspørsel etter lån økte en del sist høst. Importvolumet av tradisjonelle varer falt noe fra tredje til fjerde kvartal, mens volumet av eksporten av tradisjonelle varer fortsatte å øke. Prognoser fra Olje- og energidepartementet bekrefter den sterke veksten i investeringene i petroleumssektoren i 2005. Oljeinvesteringene kan se ut til å holde seg på et høyt nivå noe lenger enn tidligere antatt og også i 2007 og 2008.
• Sysselsettingen fortsetter å vokse. Målt i utførte timeverk er oppgangen betydelig, noe som delvis har sitt motstykke i en markert nedgang i sykefraværet. Utviklingen i sysselsettingen kan tyde på at veksten i timeverksproduktiviteten var noe lavere i 2004 enn antatt i den siste inflasjonsrapporten. Arbeidsledigheten går litt ned.

Figurer 2. februar 2005 (681 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 2. februar 2005 (133 kB)