Målet for pengepolitikken

Det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet innen en rimelig tidshorisont, normalt 1-3 år. Den mer presise horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover.

Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.

Tidligere vurderinger

Hovedstyret vedtok 22. september 2004 å holde Norges Banks styringsrente uendret på 1,75 prosent. Hovedstyret pekte på at den lave prisveksten isolert sett trakk i retning av lavere rente. Samtidig ble det understreket at det i pengepolitikken også må legges vekt på å unngå ubalanser i realøkonomien og at utviklingen i samlet etterspørsel tilsa varsomhet med ytterligere rentenedsettelser. Renten ble sist vedtatt endret 11. mars 2004, da den ble satt ned med 0,25 prosentenhet.

Den økonomiske utviklingen

Hovedstyret legger særlig vekt på:

• Det har vært god vekst i internasjonal økonomi. Høy vekst i det private konsumet i USA og sterk investeringsvekst i Kina har vært de viktigste drivkreftene, men oppgangen har etter hvert spredd seg. Veksttoppen synes imidlertid å være passert, og det er utsikter til at veksten hos våre handelspartnere vil avta. Dette avspeiles i at rentene på langsiktige plasseringer har falt noe siden forrige rentemøte.
• Etter å ha tiltatt gjennom forsommeren, har prisveksten i USA, euroområdet og Storbritannia igjen avtatt. Det er foreløpig få tegn til at den sterke økningen i oljeprisen har virket inflasjonsdrivende. Den underliggende prisstigningen er fortsatt moderat. Markedet venter nå en mer dempet renteoppgang i USA og euroområdet enn de gjorde ved fremleggelsen av forrige inflasjonsrapport.
• Amerikanske dollar har svekket seg effektivt med om lag 4 prosent siden forrige rentemøte.
• Selv etter fallet denne uken, er oljeprisen høy. Siden juli har prisen på Brent Blend olje variert mellom 42 og 52 dollar per fat. Prisene på olje for fremtidig levering har også økt de siste månedene. Oljeprisen målt i norske kroner har ikke vist en like sterk økning som følge av fallet i amerikanske dollar. Sterk etterspørsel etter oljeprodukter og svært lav ledig produksjonskapasitet i OPEC bidrar til den høye prisen. Oljeprisen gjenspeiler også midlertidige avbrytelser av produksjonen i Irak, uro i Nigeria og uvær i Mexico-golfen.
• Prisstigningen i sommer, målt ved KPI-JAE, var lavere enn anslått i forrige inflasjonsrapport. I september tok prisveksten seg opp til en årsvekst på 0,5 prosent, om lag som ventet i forrige inflasjonsrapport. Innføringen av maksimalpris i barnehagene, som har en engangsvirkning på konsumprisveksten, og virkninger av rentene på husleiene er anslått til å trekke prisveksten ned med ¼ prosentpoeng på årsbasis. Korrigeres KPI-JAE for disse to forholdene var prisstigningen i september om lag ¾ prosent.
• Norske kroner har styrket seg siden forrige rentemøte. Forventninger om at rentebunnen er nådd, sammen med høy oljepris ved salg både for samtidig og framtidig levering, har trolig bidratt til å understøtte kronekursen.
• Produksjonsveksten i norsk økonomi er høy. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk tyder på fortsatt vekst og økende aktivitetsnivå i de fleste næringene. Høye råvarepriser og sterk internasjonal etterspørsel har gitt gode tider for metall- og prosessindustrien. I industri rettet mot hjemmemarkedet er veksten tiltakende og på sitt sterkeste siden oppstarten av nettverket.
• Produksjonsgapet, slik Norges Bank anslår det, er i ferd med å bli positivt. Lav rente, økte oljeinvesteringer og oppgangen internasjonalt bidrar til høy etterspørsel. Etterspørselen har imidlertid i betydelig grad rettet seg mot varer og tjenester fra utlandet. Sterk reell kronekurs bidrar til at næringslivet taper markedsandeler hjemme og ute.
• Til tross for høy produksjonsvekst har veksten i sysselsettingen så langt vært moderat. Dette gjenspeiler effektivisering i næringslivet. Informasjon fra det regionale nettverket tyder på vekst i sysselsettingen i bygg og anlegg, varehandel og annen tjenesteyting i den nærmeste tiden.
• Regjeringen anslår at de underliggende nominelle utgifter over statsbudsjettet øker med nesten 11 prosent fra 2003 til 2005. Kommunenes nominelle inntekter anslås å vokse med litt over 11 prosent i løpet av disse to årene. Dette er noe høyere enn verdiveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode.
• Husholdningenes samlede etterspørsel holder seg godt oppe. Prisveksten for boliger er høy, men er noe dempet siden august. Igangsettingen av boliger har økt markert. Veksten i husholdningenes gjeld er rundt 11 prosent.
• Informasjon fra det regionale nettverket indikerer moderat økning i investeringene i privat sektor. I industrien investeres det særlig i automatisering av produksjonen. I varehandelen møtes økt etterspørsel med oppgraderinger og utvidelser av eksisterende lokaler. I tjenesteytende næringer investeres det blant annet i IT-utstyr. Etter å ha falt i årene fra 2001 til 2003 har prisene på kontor- og forretningseiendommer tatt seg klart opp, og økt med 9 prosent fra annet halvår i fjor til første halvår i år. Kredittetterspørselen fra foretakene er lav, men har steget i det siste.

Utsiktene fremover og risikofaktorer

Analysene i Inflasjonsrapport 3/04 er basert på en teknisk forutsetning om en rente som utvikler seg i tråd med terminrentene i markedet. Det er lagt til grunn at kronekursen følger utviklingen i terminvalutakursen slik den var 28. oktober og at kronekursen vil være nokså stabil fremover. Markedsaktørene forventer en mer dempet renteoppgang i Norge enn ved forrige inflasjonsrapport.

Veksten i norsk økonomi har tatt seg markert opp. Det er også lagt til grunn at produksjonspotensialet i norsk økonomi øker markert. Likevel er den økonomiske veksten ifølge våre anslag høyere enn veksten i produksjonspotensialet, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er i ferd med å komme opp på et normalt nivå. Vi anslår at kapasitetsutnyttelsen øker ytterligere de neste to årene for deretter å avta noe igjen.

Prisveksten, målt ved KPI-JAE, antas å ta seg opp i løpet av 2005. Fram til høsten 2005 vil svekkelsen av kronen gjennom fjoråret fortsatt bidra til økte priser på importerte konsumvarer. Fra 2006 vil prisveksten bli trukket gradvis opp av høyere ressursutnyttelse i norsk økonomi. Dette bidrar til noe høyere lønnsvekst og gjør det mulig for bedriftene å øke sine marginer. Inflasjonen ventes å nå 2 prosent i begynnelsen av 2007. Inflasjonsmålet nås i følge anslagene på tre års sikt

Hovedstyret vil ellers særlig trekke fram følgende forhold:

• På kort sikt utgjør den høye oljeprisen trolig den største risikofaktoren for utsiktene for internasjonal økonomi. Den høye oljeprisen kan bidra til at veksten ute bremser sterkere opp enn anslått. Dette kan igjen gi lavere etterspørsel og lavere råvarepriser.
• Effekten på norsk økonomi av høy oljepris er sammensatt. Lavere etterspørsel ute vil virke negativt for deler av norsk industri. Samtidig vil innenlandsk etterspørsel normalt trekkes opp gjennom økte oljeinvesteringer. Avsetningen til Statens petroleumsfond vil bli større. De økte valutainntektene til staten som følge av høy oljepris blir investert i utenlandske verdipapirer gjennom Statens petroleumsfond. De vil dermed ikke påvirke balansen i det norske valutamarkedet direkte. Dessuten beholder trolig oljeselskapene en stor del av sitt kontantoverskudd i utenlandsk valuta. Høy importvekst vil i tillegg bidra til å redusere overskuddet på driftsbalansen.
• Anslagene for utviklingen i produksjonspotensialet er usikre. Vi har lagt til grunn at produksjonspotensialet øker mer enn normalt i år. Holder produktivitetsveksten seg høy lengre enn anslått, kan det bidra til å holde prisveksten nede.

Avveiing

Siktemålet for pengepolitikken er at inflasjonen over tid skal være 2½ prosent. Dagens inflasjon er vesentlig lavere enn dette. Styringsrenten er derfor lav. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot forhold som kan bidra til å utsette en oppgang i inflasjonen.

I pengepolitikken legges det også vekt på å unngå ubalanser i realøkonomien. Veksten i norsk økonomi er nå høy, og husholdningenes etterspørsel vokser sterkt. Boliginvesteringene øker mer enn tidligere anslått.

Utviklingen i kreditten har gitt tvetydige signaler til rentesettingen. Bedriftene har i en periode bygget ned sin gjeld, men denne utviklingen ser nå ut til å ha snudd. Husholdningenes lånevekst er sterk.

Hovedstyrets vurdering er at anslagene for den økonomiske utviklingen tilsier en foliorente i intervallet 1¼ - 2¼ prosent i midten av mars 2005. Usikkerheten om effektene av tidligere lettelser i pengepolitikken og den uvanlige lave renten tilsier på den ene siden at vi bør være varsomme med ytterligere rentenedsettelser. Utsikter til fortsatt lav inflasjon en stund fremover tilsier på den annen side at det skal store avvik fra den anslåtte økonomiske utviklingen til før renten bør økes. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier også at vi bør ligge etter andre land i justeringen av rentene mot et mer normalt nivå.

Sammenfatning

Hovedstyret så denne gangen ikke noen klare alternativer til å holde renten uendret. Vi har avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk.

Figurer 3. november 2004 (852 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 3. november 2004 (173 kB)