Målet for pengepolitikken
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet innen en rimelig tidshorisont, normalt 1-3 år. Den mer presise horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover.

Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Tidligere vurderinger
Hovedstyret vedtok 1. juli 2004 å holde Norges Banks styringsrente uendret på 1,75 prosent. Renten ble sist vedtatt endret 11. mars 2004, da den ble satt ned med 0,25 prosentenhet.

I Inflasjonsrapport 2/04, som ble lagt fram 1. juli, anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg markert opp i år og holde seg forholdsvis høy neste år. Produksjonsnivået blir litt høyere enn det som ville fulgt av en mer trendmessig utvikling i produksjonen. Det vil si at produksjonsgapet ventes å bli svakt positivt i årene 2005 til 2007. Inflasjonen, målt ved KPI-JAE, ventes å ta seg opp fram mot årsskiftet og å øke moderat i årene 2005 til 2007. I referansebanen i rapporten ligger inflasjonen under målet fram til sommeren 2007.

Analysene i inflasjonsrapporten er basert på en teknisk forutsetning om en rente som utviklet seg i tråd med terminrentene i markedet. Analysene bygger på at kronekursen følger banen for terminkursen slik denne var 24. juni. Prisingen i markedet tydet da på forventninger om en nokså stabil kurs fremover. Norges Bank ga imidlertid uttrykk for at pengepolitikken bør rettes inn mot å få opp inflasjonen noe raskere enn anslått og at en mer ekspansiv pengepolitikk enn det som følger av terminrentene og terminkursen, vil kunne bidra til det.

Det var hovedstyrets vurdering at utsiktene for den økonomiske utviklingen tilsier en foliorente i intervallet 1¼ - 2¼ prosent i begynnelsen av november 2004.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte legger hovedstyret vekt på følgende:

• Etter flere kvartaler med sterk stigning avtok den økonomiske veksten i USA i annet kvartal, og veksten i sysselsettingen ser ut til å ha bremset opp i sommer. Den økonomiske veksten har tiltatt fra et lavt nivå i euroområdet. Den økonomiske veksten har også steget i Sverige og Storbritannia. Inflasjonen har tatt seg noe opp både i USA og i euroområdet, også når en korrigerer tallene for virkningen av økte energipriser. I USA, Storbritannia og New Zealand er styringsrenten satt opp med 0,25 prosentenhet. I finansmarkedene er det forventninger om gradvise renteøkninger i flere land, men disse forventningene er blitt dempet i det siste. Aksjekursene i USA, Europa og Japan har falt i juli og hittil i august.
• Oljeprisen har økt til om lag 42 dollar fatet. I oljemarkedet er det ventet at oljeprisen vil holde seg høy en god tid fremover, og selv olje kjøpt for levering om seks til syv år har nå en pris på nesten 35 dollar fatet. Etterspørselen etter olje har steget sterkt i denne konjunkturoppgangen, og det er trolig liten ledig produksjonskapasitet. Tidvis svikt i leveransene fra Irak, frykt for terror og usikkerhet om det russiske selskapet Yukos preger også oljemarkedet.
• Prisveksten i Norge holder seg lav. Konsumprisene justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) steg med 0,2 prosent fra juli i fjor til juli i år. Korrigert for enkelte midlertidige forhold var økningen siste tolv måneder på 0,5 prosent¹. Prisstigningen, regnet over en kortere periode, tok seg litt opp tidlig i vår, men har falt på ny. Prisveksten i juni og juli var samlet noe svakere enn ventet i siste inflasjonsrapport.
• Kronekursen, målt ved en bred indeks (I-44), svekket seg etter offentliggjøringen av konsumprisindeksen for mai og fram til begynnelsen av juli. Etter forrige rentemøte var kronekursen lenge ganske stabil, men har styrket seg de siste dagene og er nå om lag 1½ prosent sterkere enn foran forrige rentemøte.
• Markedsaktørene har justert ned sine forventninger til renteutviklingen i Norge. Markedsaktørene ser nå ut til å vente at renten holder seg uendret fram til begynnelsen av andre kvartal 2005.
• I Norge er utviklingen i detaljomsetningen påvirket av streiken blant transportarbeiderne, men den underliggende veksten i det private forbruket har trolig vært ganske høy i andre kvartal. Importen av varer utenom skip og oljeplattformer steg sterkt i annet kvartal, mens eksporten av de samme varer gikk litt ned. Industriproduksjonen tar seg noe opp, og Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer fra annet kvartal gir signaler om fortsatt positiv utvikling. Tall fra SSBs siste arbeidskraftundersøkelser tyder på at sysselsettingen økte noe i vårmånedene.
• I boligmarkedet er aktiviteten høy. Både igangsetting og boligpriser vokser sterkt. Igangsettingen av næringsbygg har også tatt seg opp de siste månedene, særlig innen varehandel.
• Veksten i husholdningenes lån steg ytterligere i juni, mens bedriftenes gjeld fortsatt avtar.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
Ny informasjon siden forrige rentemøte endrer ikke vesentlig vurderingene av den realøkonomiske utviklingen fra Inflasjonsrapport 2/04.

Prisveksten siste tolv måneder fram til juli var noe lavere enn anslått i den siste inflasjonsrapporten. Det skyldes dels tidlig sommersalg på blant annet klær og møbler. Prisimpulsene kan også generelt ha vært svakere enn ventet.

Virkningene av utviklingen i oljeprisen på norsk økonomi er sammensatte. En varig høyere oljepris kan etter hvert bidra til økte oljeinvesteringer og økt aktivitet i næringer som er berørt av oljevirksomheten. En sterk stigning i oljeprisen demper imidlertid den økonomiske veksten ute og påvirker etterspørselen etter våre øvrige eksportprodukter.

I noen tilfeller har en sterk økning i oljeprisen og uro i Midt-Østen ført til økt interesse for norske kroner. De ekstra inntektene til staten som den økte oljeprisen medfører, vil imidlertid bli investert i utenlandske verdipapirer gjennom petroleumsfondet. De økte valutainntektene vil dermed ikke påvirke balansen i det norske valutamarkedet direkte.

En høy oljepris medfører økte utgifter til drivstoff og oppvarming for norske bedrifter og husholdninger. I tillegg gir en høy oljepris økt prisvekst ute og dermed også høyere konsumprisvekst i Norge gjennom vår import.

Utover virkningen av oppgangen i oljeprisen er de viktige risikoforhold for inflasjonen de nærmeste årene i hovedsak de samme som ved forrige rentemøte:

• Dersom kronekursen utvikler seg annerledes enn forutsatt i Inflasjonsrapport 2/04, vil det påvirke utsiktene for inflasjonen. Gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene er imidlertid usikkert.
• Styringsrenten ble redusert fra 7 prosent i desember 2002 til 1,75 prosent i mars 2004. Vi har lite erfaringer med så store og raske lettelser i pengepolitikken og et så lavt nominelt rentenivå som nå. Det kan oppstå knapphet på arbeidskraft raskere enn vi har lagt til grunn, slik at lønnsveksten blir høyere enn anslått. På den annen side kan det i lønnsforhandlinger bli lagt større vekt på industriens konkurranseevne og den lave prisveksten. Da kan lønnsveksten bli lavere enn anslått.
• Anslagene på utviklingen i produktiviteten og veksten i produksjonspotensialet er usikre.
• Inflasjonen ute kan også tilta raskere enn anslått dersom lønnsveksten tar seg opp eller dersom økt etterspørsel slår ut i høyere fortjenestemarginer. Det vil i så fall kunne bidra til høyere prisstigning også i Norge. På den annen side kan veksten i Kina og andre asiatiske land bremse opp og gi lavere råvarepriser. Det er også mulig at vridningene av vår import mot lavkostland blir mer omfattende enn Norges Bank la til grunn i inflasjonsrapporten.

Avveiing
Siktemålet for pengepolitikken er at inflasjonen skal opp. Pengepolitikken er derfor ekspansiv. Med den lave prisstigningen er det riktig å være særlig aktpågivende i forhold til utviklingen i konsumprisene. Men konsumprisene kan svinge tilfeldig fra måned til måned. I pengepolitikken legges det også vekt på å unngå ubalanser i realøkonomien. Usikkerhet om effektene av tidligere lettelser i pengepolitikken og den uvanlig lave renten tilsier at vi bør være varsomme med ytterligere rentenedsettelser. Med utsikter til fortsatt lav inflasjon en tid fremover skal det store avvik til fra den anslåtte økonomiske utviklingen før renten bør økes. Utsiktene til fortsatt lav inflasjon i Norge tilsier også at vi ikke skal ligge i forkant når rentene i andre land justeres opp.

Den lave prisveksten i juni og juli skyldes dels midlertidige forhold. De neste månedene vil vi få bekreftet om den uventet lave prisstigningen også skyldes generelt svakere prisimpulser som varer ved, eller om inflasjonen tiltar som Norges Bank anslo i den siste inflasjonsrapporten.

Husholdningenes lånevekst tok seg ytterligere opp i juni. Gjeldsbelastningen er høy og gjør husholdningene mer sårbare overfor økonomiske forstyrrelser. Bedriftenes gjeld avtar fortsatt.

Ny informasjon siden forrige rentemøte tilsier ikke vesentlige endringer i avveiningen mellom hensynet til å nå inflasjonsmålet og hensynet til stabilitet i realøkonomien i forhold til i inflasjonsrapporten.

Sammenfatning
Hovedstyret har kommet til at det er riktig å holde uendret rente. Hovedstyret så denne gangen ikke noen klare alternativer til å holde renten uendret. Hovedstyret avveide på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og til stabile inflasjonsforventninger og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Det er fortsatt hovedstyrets vurdering at utsiktene for inflasjonen kan tilsi at renten holdes uendret lenger enn det som er lagt til grunn i beregningene i inflasjonsrapporten.

Fotnoter

¹Justert for virkningen av rentens direkte virkning på husleiene og endringer i foreldrebetalingen til barnehagene.

Figurer 11. august 2004 (606 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 11. august 2004 (120 kB)