Målet for pengepolitikken
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Normalt vil Norges Bank sette renten med sikte på at inflasjonen skal være 2½ prosent to år fram i tid. Norges Bank har lagt til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel slik at variasjon i både produksjon og inflasjon tillegges vekt.

Tidligere vurderinger
Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten på Norges Banks hovedstyremøte 21. april 2004. Norges Banks styringsrente, foliorenten, ble opprettholdt på 1,75 prosent. Samtidig ble det uttrykt at "med en foliorente nå på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere".

I Inflasjonsrapport 1/04 anslo Norges Bank at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil ta seg markert opp i år og holde seg forholdsvis høy i 2005 og 2006. Produksjonsnivået blir etter hvert litt høyere enn det som ville fulgt av en mer trendmessig utvikling i produksjonen. Inflasjonen målt ved KPI-JAE anslås i Inflasjonsrapport 1/04 å bli liggende noe under inflasjonsmålet neste år. På to års sikt er det, ifølge rapporten, utsikter til at inflasjonen kommer opp til inflasjonsmålet på 2½ prosent.

Den økonomiske utviklingen
Av ny informasjon siden forrige rentemøte har hovedstyret lagt særlig vekt på følgende:

• I Inflasjonsrapport 1/04 anslår Norges Bank at veksten i internasjonal økonomi vil tilta gjennom 2004 og være god også i 2005. Veksten for handelspartnerne samlet sett ser foreløpig ut til å ha vært noe sterkere i første kvartal enn Norges Bank la til grunn. Aktørene i markedene forventer nå en noe raskere renteoppgang i flere land. Det er nå ventet at styringsrenten i USA blir satt opp i slutten av juni, og at ESB setter opp renten mot slutten av året. Det er tegn til noe sterkere vekst i konsumprisene internasjonalt enn anslått i inflasjonsrapporten, blant annet som følge av prisstigningen på olje og andre råvarer. Spotprisen på olje har gått opp og har i det siste ligget omtrent på 38 dollar fatet. Prisen på olje for fremtidig levering har også økt markert, med 2 - 4 dollar. Prisene på øvrige internasjonalt handlede varer er også i ferd med å ta seg opp.
• Prisstigningen i Norge i både mars og april var om lag som ventet i inflasjonsrapporten. I april var KPI-JAE 0,2 prosent høyere enn tolv måneder tidligere. Korrigert for enkelte midlertidige forhold var økningen siste tolv måneder på 0,5 prosent¹. Siste tre måneder var vekstraten 1,1 prosent², regnet som årlig rate. TNS Gallups forventningsundersøkelse tyder på at forventningene til prisveksten på sikt holder seg stabile på om lag 2½ prosent.
• Kronekursen målt ved en bred indeks (I-44) har styrket seg med om lag 4½ prosent siden forrige inflasjonsrapport ble lagt fram. Kronekursen er om lag 1 prosent sterkere enn før siste rentemøte.
• Prisingen i markedene tyder på at aktørenes forventninger til de kortsiktige renter i Norge det neste året er lite endret, men de er justert opp for våre handelspartnere. På lenger sikt enn 1 - 1½ år har renteforventningene i Norge økt mer enn hos handelspartnerne.
• Aktiviteten i norsk økonomi øker. Veksten i varekonsumet fortsatte i første kvartal. TNS Gallups forventningsindikator for norske husholdninger falt litt i annet kvartal, men er på et høyt nivå. Igangsettingen av boliger var i første kvartal om lag på samme nivå som i første kvartal i fjor, men igangsettingen av næringsbygg har falt. Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå for første kvartal 2004 tyder på en klart positiv utvikling for industrien. Arbeidsledigheten er stabil. Til tross for god vekst i produksjonen, øker sysselsettingen bare moderat. Det tyder på sterk vekst i produktiviteten.
• Norges Banks regionale nettverk rapporterer at aktivitetsnivået øker i de fleste næringene. Utsiktene til vekst neste halvår vurderes som gode. Det rapporteres om moderat vekst i investeringsplanene til privat og offentlig sektor. Sysselsettingen i næringslivet øker moderat med unntak av i industrien. I offentlig sektor og industrien rapporteres sysselsettingen å være om lag uendret. Årslønnsveksten for 2004 forventes å bli lavere enn i 2003. Lønnsomheten rapporteres å ha gått opp i næringslivet.
• Etter å ha økt siden sist sommer falt boligprisene noe fra mars til april. Husholdningenes lånevekst gikk litt opp til 11,1 prosent i mars. Det er negativ vekst i bedriftenes gjeld.
• Statsregnskapet for 2003 viser et større strukturelt, oljekorrigert underskudd enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Det bidrar til at stimulansen fra finanspolitikken fra 2002 til 2004 blir sterkere enn det var lagt opp til tidligere. Regnet i verdi anslås den underliggende utgiftsveksten over statsbudsjettet til nær 5 prosent både i 2003 og i 2004. Samtidig ligger det an til at kommunenes inntekter øker med 11 prosent fra 2002 til 2004.
• Resultatene fra de områdene som er ferdigforhandlet i årets lønnsoppgjør, gir ikke grunnlag for å endre Norges Banks anslag for årslønnsveksten i år. Det gjenstår fortsatt forhandlinger for store grupper av lønnstakere.

Utsiktene fremover og risikofaktorer
Hovedstyret har vurdert utsiktene fremover og følgende viktige risikoforhold:

• Veksten i norsk økonomi er trolig noe sterkere enn anslått i Inflasjonsrapport 1/04, men på den annen side kan kapasitetsutnyttingen ved utgangen av 2003 ha vært noe lavere enn tidligere anslått. Konsumprisene har utviklet seg om lag som anslått i Inflasjonsrapport 1/04.
• Kursstigningen på norske kroner de siste månedene vil, dersom den varer ved, trekke prisveksten ned på 1 - 3 års sikt.
• Inflasjonen ute er fortsatt lav, men det er tegn til noe høyere vekst i konsumprisene i USA, euroområdet, Sverige og Kina. Oppgangen i oljeprisen og andre råvarer vil på kort sikt bidra til noe høyere inflasjon i andre land. På den annen side kan vridningene i importmønsteret fra høykostland til lavkostland være sterkere enn tidligere antatt.
• Pengepolitikken gir sterke stimulanser til norsk økonomi. Vi har liten erfaring med virkningene av et så lavt nominelt rentenivå ute og her hjemme. Det kan oppstå knapphet på arbeidskraft raskere enn anslått. Da kan lønnsveksten tilta mer enn ventet.
• Prisveksten er uvanlig lav. Det kan i større grad enn tidligere antatt bidra til lav nominell lønnsvekst fremover.

Avveiing
Siktemålet i pengepolitikken er at prisstigningen skal opp. Med den lave prisstigningen vi har nå er det riktig å være særlig aktpågivende i forhold til utviklingen i konsumprisene. Men konsumprisene kan svinge tilfeldig fra måned til måned. Vi har nå flere månedlige observasjoner med en prisvekst i samsvar med de siste prognosene. Utover i året vil vi ytterligere få bekreftet om konsumprisene tiltar som ventet. Vi legger også vekt på å unngå ubalanser i realøkonomien. Økonomien nærmer seg trolig normal kapasitetsutnytting. Når inflasjonen etter hvert tar seg opp fra et svært lavt nivå, vil det gi et grunnlag for at vi kan begynne å bevege oss mot et mer normalt kortsiktig rentenivå i Norge. Det vil kunne motvirke at den samlede kreditten vokser for sterkt og at vi får for sterkt press på innenlandske ressurser på mellomlang sikt. Renteutviklingen ute kan få vesentlig betydning for utviklingen i kronen. Utsiktene for inflasjonen i Norge tilsier at vi ikke vil ligge i forkant når rentene i andre land justeres opp.

Enkelte forhold taler for å sette ned renten.

• Valutakursen er sterkere enn lagt til grunn i Inflasjonsrapport 1/04 og bidrar til å trekke ned prisveksten de nærmeste par årene. Kronekursen blir tidvis sterkt påvirket av utviklingen i forskjellen mellom rentene ute og hjemme. Det tillegges vekt i rentesettingen. Men temaene i valutamarkedet skifter, og Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen.
• Kronekursen ble svekket i 2003. Det bidrar til at prisstigningen vil ta seg opp gjennom 2004. Utover dette vil de samlede prisimpulsene til norsk økonomi være små, og lønnsveksten vil trolig være moderat. Det ser ut til å være god vekst i produktiviteten, og det er økt konkurranse i flere markeder. Prisene på importerte varer målt i utenlandsk valuta har falt. Selv om økte råvarepriser vil kunne bidra til litt høyere inflasjon i andre land og til å dempe prisnedgangen på importerte konsumvarer, vil trolig prisimpulsene utenfra fortsatt være lave. Den sterkere kronen i det siste vil som nevnt også dempe prisimpulsene.

Andre forhold taler for at renten ikke reduseres nå.

• Det kortsiktige rentenivået i Norge er lavt. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Det er tegn til at etterspørsel og produksjon tar seg opp noe sterkere enn antatt i inflasjonsrapporten. Kapasitetsutnyttelsen kan etter hvert bli temmelig høy.
• Etter et overraskende sterkt fall i inflasjonen i Norge sist høst og vinter har inflasjonen stabilisert seg og var i mars og april om lag på linje med anslagene i siste inflasjonsrapport.

Husholdningene låner mye. I månedene fremover vil utviklingen i bedriftenes etterspørsel etter lån kunne gi oss mer kunnskap om hvorvidt den realøkonomiske oppgangen har fått feste også i næringslivet.

Sammenfatning
Hovedstyret har som hovedalternativer vurdert enten å redusere renten med 0,25 prosentenhet eller å holde renten uendret.

Hovedstyret har kommet til at det er riktig å holde renten uendret nå. Hovedstyret har da avveid på den ene siden hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og å stabilisere inflasjonsforventningene og på den andre siden risikoen for at veksten i produksjonen etter hvert kan bli for sterk. Det er hovedstyrets vurdering at med en foliorente nå på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere. Utsiktene for inflasjonen i Norge tilsier at vi ikke vil ligge i forkant når rentene i andre land justeres opp.

Fotnoter

¹Justert for virkningen av rentens direkte virkning på husleiene, endringer i foreldrebetalingen til barnehagene og for spesielle forhold ved avgiftsjusteringer tidlig på året.

²Sesongjustert, tremåneders glidende gjennomsnitt omregnet til årlig rate.

Figurer 26. mai 2004 (699 kB)
(Hvis du lagrer filen og henter den inn i PowerPoint kan du ved å dobbeltklikke på figurene få frem tallene bak figurene.)

Figurer 26. mai 2004 (149 kB)