Stadig flere nordmenn inngår avtaler med sine banker om nettbank, og antall regningsbetalinger over Internett vokser kraftig. Nordmenn bruker betalingskort hyppig, og denne type betalinger øker fortsatt. Blankettbaserte transaksjoner er i klar tilbakegang. Elektroniske betalingsinstrumenter er mer kostnadseffektive enn de blankettbaserte instrumentene. Økt bruk av slike instrumenter reduserer derfor samfunnets kostnader til betalingsformidling.

Økt bruk av nettbank og kort
Ved utgangen av 2003 var det inngått mer enn 2,5 millioner avtaler om girobetalinger over Internett, en økning på 32 prosent fra året før. Antall regningsbetalinger over Internett økte med 18 prosent siste år og kom med det opp i 96 millioner.

Regningsbetaling ved at giroer sendes inn per brev er fortsatt en populær tjeneste. Antall transaksjoner falt imidlertid med 16 prosent til 52 millioner, og bruken av denne tjenesten har blitt halvert i løpet av de siste fire årene. Det ble i 2003 innlevert 38 millioner giroer i bankenes ekspedisjonssteder, en reduksjon på 7 millioner fra 2002.

Nordmenn har mange betalingskort, og det er knapt noen land i verden der kort brukes hyppigere. I 2003 var det registrert 702 millioner transaksjoner med kort til varekjøp og kontantuttak. Dette var en økning på 12 prosent fra året før. Betalingskort ble benyttet til 130 varekjøp per innbygger i 2003. Den samlede verdien av disse var 270 milliarder kroner. Ved utgangen av 2003 var det over 90 000 terminaler for betalingskort.

Uendrede priser på elektroniske og økte priser på blankettbaserte tjenester
Bankenes gjennomsnittspriser på elektroniske betalingstjenester har stort sett vært uendret fra 2003 til 2004, mens prisene på blankettbaserte betalingstjenester har økt. Prisene gjenspeiler i stor grad det disse tjenestene koster å produsere, noe som gir kundene insentiver til å velge de mest kostnadseffektive tjenestene. Dette er viktig for å oppnå et effektivt system for betalingstjenester i Norge.

Internasjonal betalingsformidling
I betalingsformidling over landegrensene gjenstår det mange utfordringer før typiske kundebetalinger kan gjennomføres like hurtig og kostnadseffektivt som innenlands. Overføringstiden er lang, og kostnadene er høye. Banknæringen i Europa arbeider imidlertid med tiltak for å utvikle bedre grensekryssende betalingstjenester. Dette vil også komme norske bankkunder til gode.

Risikoutviklingen
Det norske betalingssystemet kjennetegnes generelt av en høy grad av sikkerhet og et lavt nivå på misbruk og svindel. Bankene eksponeres for kredittrisiko og likviditetsrisiko i betalingssystemet, og det har gjennom flere år vært arbeidet systematisk med å redusere slik risiko. Utviklingen var positiv også i 2003. Ikke minst har inkluderingen av norske kroner i valutaoppgjørssystemet CLS bidratt til å redusere bankenes risiko.

Årsrapport om betalingsformidling er en viktig del av Norges Banks overvåking av betalingssystemet. Rapporten gir en årlig oppdatering av utviklingstrekk og priser i betalingsformidlingen. Rapporten for 2003 gir også en oversikt over viktige hendelser på området og en gjennomgang av ulike problemstillinger knyttet til internasjonal betalingsformidling.

Årsrapport om betalingsformidling 2003

Rapporten kan også bestilles fra Norges Bank i trykt form.