Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon.

Normalt vil Norges Bank sette renten med sikte på at inflasjonen skal være 2½ prosent to år fram i tid. Det hadde imidlertid generelt vært mulig å nå inflasjonsmålet på kortere sikt ved å endre renten raskere og sterkere. Norges Bank har derfor lagt til grunn et fleksibelt inflasjonsmål, hvor både variasjon i produksjon og inflasjon tillegges vekt. Bak valget av horisonten på to år ligger det en oppfatning av hvordan renten påvirker forløpet for inflasjon og produksjon, samt en avveining mellom variasjonen i disse to størrelsene.

I møtet 17. september besluttet hovedstyret å sette renten ned fra 3 prosent til 2,5 prosent. Samtidig ble det uttrykt at med en rente på 2,5 prosent så Norges Bank det som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt ville bli høyere enn målet som at den ville bli lavere.

Utsikter til lav inflasjon og lav økonomisk vekst har ført til omfattende lettelser i pengepolitikken siden desember i fjor.

I rentevurderingen har hovedstyret denne gang lagt særlig vekt på følgende forhold:

• Konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har avtatt gradvis siden sommeren i fjor. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 0,9 prosent i september. Prisveksten har vært noe lavere enn vi anslo i forrige inflasjonsrapport. Lav prisvekst i utlandet og kronestyrkingen til januar i år har ført til at prisene på importerte konsumvarer faller, men prisfallet er avtakende. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har avtatt den siste tiden.
• Rentereduksjonene har redusert forskjellen mellom renten i Norge og utlandet. Målt ved den importveide indeksen (I-44) har kronen svekket seg med 9 prosent siden årsskiftet. Prisveksten ventes å ta seg opp som følge av fallet i kronekursen. Høyere aktivitetsvekst i norsk økonomi vil etter hvert også bidra til å trekke inflasjonen opp. De pengepolitiske lettelsene vil i første omgang stimulere det private forbruket. Det vil gi økt aktivitet i næringer som selger varer og tjenester til husholdningene. Svekket valutakurs vil også bidra til høyere eksport. Når den internasjonale etterspørselen etter hvert tar seg opp, og den ledige kapasiteten i tjenesteytende næringer er redusert, vil etterspørselen etter arbeidskraft kunne stige i flere deler av økonomien. Arbeidsledigheten anslås etter hvert å komme noe ned igjen.
• Aktiviteten internasjonalt har tatt seg opp fra et lavt nivå i vinter, anført av høy vekst i USA og deler av Asia, inklusive Japan. Utviklingen i euroområdet har vært langt svakere, selv om det nå er tegn til at bunnen kan være nådd. Veksten hos handelspartnerne sett under ett er ventet å ta seg opp de neste to årene.
• Oljeprisen har holdt seg høyere enn 25 dollar siden forrige inflasjonsrapport og rundt 30 dollar de senere ukene. Det har sammenheng med god kvotedisiplin i OPEC, fremdeles lave oljelagre i OECD, spesielt i USA, og mindre oljeeksport fra Irak enn tidligere forventet.
• Oljeinvesteringene forventes å øke markert både i år og neste år. Selv om en stor del av investeringene retter seg mot import, vil det bidra til å holde aktiviteten oppe i industribedrifter som leverer til petroleumsvirksomheten. Lenger fram i tid ventes oljeinvesteringene å falle nokså markert.
• I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen å øke utgiftene med 5,4 prosent, eller noe sterkere enn den trendmessige veksten i verdien av BNP for Fastlands-Norge. Det reelle skatte- og avgiftsnivået holdes om lag uendret. For 2003 og 2004 sett under ett gir finanspolitikken en viss stimulans til aktiviteten i norsk økonomi.
• Norges Banks regionale nettverk bekrefter at fallet i sysselsettingen avtar, men det er få virksomheter som har planer om å øke sysselsettingen fremover. Det regionale nettverket rapporterer også om at kostnadsreduksjoner i næringslivet, særlig innenfor tjenesteytende sektorer, nå gir resultater i form av bedret lønnsomhet. Fokus virker i noen grad å være skiftet fra kostnadskutt til strategier for inntektsvekst.

Stimulansene fra pengepolitikken ser nå ut til å begynne å virke, både gjennom reduksjonene i renten og svakere valutakurs. Det er nå visse tegn til at aktiviteten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp. Det kan likevel ta tid før økt etterspørsel og produksjon gir vesentlige utslag i sysselsettingen og investeringene. Næringslivet bærer med seg virkningene av at lønnskostnadene har økt kraftig over flere år. Samtidig er det fortsatt ledig kapasitet i en del bransjer. Trolig kan bedriftene i noen grad møte økt etterspørsel med eksisterende kapasitet. Det er imidlertid grunn til å vente at høyere etterspørsel etter hvert vil føre til ny vekst i sysselsettingen og i investeringene. Lavere lønnsvekst i kommunene og andre offentlig virksomheter vil bedre deres økonomi og etter hvert gi grunnlag for høyere sysselsetting.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til ¾ prosent inneværende år. Veksten var om lag null i første halvår, men anslås å ta seg opp i annet halvår. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 3 prosent neste år og 2¾ prosent i 2005. I 2006 ventes fastlandsproduksjonen å øke i underkant av trendveksten, som vi anslår til 2½ prosent. Denne utviklingen i samlet produksjon vil føre til at produksjonsgapet, slik vi beregner det, blir svakt positivt neste år og i 2005 og 2006. I analysen i inflasjonsrapporten er inflasjonen tilbake på målet høsten 2005 og stabiliserer seg på dette nivået.

Hovedstyret vurderer følgende forhold som særlig usikre:

• Husholdningenes lånevekst, som har avtatt siden våren 2002, kan på ny komme til å skyte fart. Ny vekst i boligprisene og i gjeldsbelastningen kan legge grunnlag for nye ubalanser i økonomien. Låneveksten blant foretakene holder seg derimot svært lav. Dette avspeiler ubalanser mellom husholdningenes og deler av næringslivets økonomiske situasjon.
• I anslagene er det lagt til grunn at det i hovedsak er utviklingen i arbeidsmarkedet samlet sett som er avgjørende for lønnsutviklingen. Det kan ikke utelukkes at hensynet til lønnsomheten i konkurranseutsatte næringer igjen får en mer fremtredende rolle i lønnsfastsettelsen fremover enn den har hatt de siste årene. I så fall kan den samlede lønnsveksten bli lavere enn det vi har lagt til grunn og legge grunnlag for en lettere pengepolitikk.
• Verdensøkonomien synes sårbar for nye forstyrrelser. Siden i sommer har utviklingen i de internasjonale finansmarkedene gjennomgående vært preget av økt optimisme om vekstutsiktene. Aksjekursene og de langsiktige rentene har økt. Stigningen har imidlertid vært ujevn, og det har vært betydelige svingninger mellom hovedvalutaene. Dette kan gjenspeile usikkerhet om hvor robust oppgangen i internasjonal økonomi er.
• Reduksjonen i rentenivået og fallet i kronekursen tilsier at inflasjonen gradvis tar seg opp og blir klart høyere allerede neste vår. Etter en periode med svært lav inflasjon som vi nå har hatt, er det riktig å være særlig aktpågivende i pengepolitikken for det tilfellet at inflasjonen ikke tiltar som ventet.

Med utgangspunkt i inflasjonsrapporten, som legges fram i dag, har hovedstyret gjort følgende avveininger:

• Siktemålet i pengepolitikken i tiden fremover er at prisstigningen skal opp. Analysene i inflasjonsrapporten indikerer at inflasjonen vil tilta og stabilisere seg rundt inflasjonsmålet på to års sikt. Realøkonomien anslås å utvikle seg om lag i balanse. Analysene er basert på en teknisk forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene i pengemarkedet, og at valutakursen svekker seg. Det innebærer at renten ligger om lag på dagens nivå i første halvår 2004 og deretter øker gradvis i takt med utenlandske renter. Terminkursen indikerer en svekkelse av kronen på snaut 2 prosent fra gjennomsnittet for de siste tre månedene. En slik rente- og kronekursutvikling kan være forenlig med målet for pengepolitikken. En slik utvikling vil trolig også bidra til å holde inflasjonsforventningene rundt 2½ prosent.
• Den økonomiske utviklingen har i hovedsak vært i samsvar med det som lå til grunn for vurderingene i forrige rentemøte 17. september. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Det vil ta tid før alle effektene av de store endringene i innrettingen av pengepolitikken siden desember i fjor kommer til syne. Vi har liten erfaring med virkningene av såpass store endringer. Det er derfor grunn til ikke å foreta ytterligere endringer i renten nå.

Figurer til rentemøte og pressekonferanse