I sitt årlige budsjettbrev til Finansdepartementet tilrår Norges Bank at retningslinjene for pengepolitikken justeres slik at det blir større fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken. Banken går imidlertid inn for at målet om stabil kronekurs fastholdes.

- En større fleksibilitet i pengepolitikken, slik at virkemiddelbruken ikke behøver å legges kraftig om ved moderate svingninger i valutakursen, kan sikres på ulike måter. Norges Bank ser det som mest hensiktsmessig at det kursleiet pengepolitikken styres mot ("utgangsleiet"), defineres videre enn i den eksisterende kursforskriften, heter det i brevet.

Det vises til at sentralbanken etter Lov om Norges Bank plikter å "underrette departementet når det etter bankens oppfatning er behov for tiltak av penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter av andre enn banken".

Norges Bank gir i brevet som vanlig sitt syn på utviklingen i norsk økonomi og utformingen av den økonomiske politikken. Brevet er skrevet på grunnlag av budsjettforslaget som ble lagt fram av Regjeringen Jagland i Stortingsproposisjon nr. 1.

Banken fremholder at norsk økonomi er inne i det femte året på rad med sterk oppgangskonjunktur, og at det så langt er lite som tyder på avdemping i veksten.

- Mye tyder på at fastlandsøkonomien er nær kapasitetsgrensen. Selv om ny vekst i etterspørselen i noen grad kan tilfredsstilles gjennom økt import, må det antas at fortsatt kraftig etterspørselsvekst vil medføre et stadig økende press på produksjonskapasiteten i økonomien, heter det i brevet.

Norges Bank mener at dersom finanspolitikken alene skal tillegges ansvaret for stabilisering av økonomien, er det nødvendig å foreta en større innstramming enn foreslått. For å unngå et forsterket press mener banken det ville være nærliggende relativt raskt å bringe veksten i etterspørselen ned, slik at produksjonen tilpasses den underliggende veksten i produksjonskapasiteten.

Norges Bank fremhever at finanspolitikken, slik den fremstår i Stortingsproposisjon nr. 1, etter bankens syn ikke er slik at den alene med rimelig trygghet kan antas å sikre en balansert vekst og dempe presstendensene i norsk økonomi. Samtidig advarer banken mot å basere seg på et system der pengepolitikken i en gitt situasjon må innrettes slik at den virker til å forsterke konjunktursvingningene og redusere stabiliteten i økonomien.

Norges Bank understreker at det er problemer i ansvarsdelingen mellom finans- og pengepolitikken, at pengepolitikken i den nåværende situasjon virker til å forsterke konjunktursvingningene, og at mulighetene for et gjentatt appresieringspress ytterligere øker risikoen for å overbelaste finanspolitikken.

Etter Norges Banks oppfatning er det påkrevet å vurdere endringer i det pengepolitiske opplegget som i større grad enn hittil kan bidra til en stabil økonomisk utvikling, slik at faren for alvorlige økonomiske forstyrrelser blir mindre.

- I dagens situasjon vil dette måtte innebære at en legger mindre vekt på kontinuerlig oppnåelse av det operative målet om stabilitet i valutakursen til fordel for grunnleggende mål om full sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst, basert på en forutsetning om fortsatt lav pris- og kostnadsvekst, skriver sentralbanken.

I brevet drøftes også muligheten av å legge om pengepolitikken til et mål rettet direkte inn mot lav prisstigning - et såkalt "inflasjonsmål" - for å stabilisere den økonomiske utviklingen. Norges Bank tilrår imidlertid etter en samlet vurdering ikke dette, blant annet fordi det er usikkerhet knyttet til hvordan en slik større omlegging av pengepolitikken vil virke inn på innretningen av finanspolitikken og inntektspolitikken.

Hovedstyrets medlem Eystein Gjelsvik sier i en dissens at det etter hans oppfatning ikke er nødvendig å ta opp spørsmålet om retningslinjene for valutapolitikken i brevet. Han fremholder at de nåværende retningslinjene har betydelig fleksibilitet i forhold til kursen på kort sikt.

Sentralbanksjef Kjell Storvik konstaterer at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet fastholder dagens valutaforskrift.

-Regjeringen viser til at det allerede er en viss fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken ved at det ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen med tilhørende svingningsmarginer. Regjeringen peker videre på at dersom presset på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den ene eller den annen retning, skal Norges Bank la kronekursen endre seg på kort sikt, men innrette bruken av virkemidlene slik at kursen bringes tilbake til utgangsleiet etter hvert. Norges Bank tar Regjeringens vurdering og beslutning til etterretning, sier Kjell Storvik.

Til redaksjonen:Sentralbanksjefen vil være tilgjengelig for å besvare eventuelle spørsmål fra pressen fram til kl. 14.00 i dag (fredag), telefon 22 31 60 68.