Motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 22. januar 2025 å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent.
Veksten i norsk økonomi tok seg litt opp gjennom fjoråret
Veksten i fastlandsøkonomien tok seg litt opp gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene. Det er usikkerhet om den videre utviklingen både globalt og for norsk økonomi. Komiteen var opptatt av risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt. Nye forstyrrelser internasjonalt kan få konsekvenser for det norske finansielle systemet. Sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.
Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt
I Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal 2024 rapporterte bankene om uendret kredittpraksis. Bankene venter litt lettelser i kredittpraksis knyttet til førstehjemslån og peker på at endringer i utlånsforskriften bidrar til dette. Kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet for foretak med høy kredittvurdering har den siste tiden ligget nær snittet for de 10 siste årene, etter å ha falt gjennom fjoråret. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt.
Kredittveksten har økt noe gjennom høsten
Høy og raskt voksende gjeld kan forsterke tilbakeslag i økonomien og øke faren for finansielle kriser. Gjelden vokste lenge mer enn husholdningenes inntekter. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene.
Kredittveksten har økt noe gjennom høsten etter å ha falt over lengre tid. Boligprisene steg 6,4 prosent gjennom fjoråret og var høyere enn anslått i desember. Aktiviteten i bruktboligmarkedet er høy. Det ble solgt litt flere nye boliger i fjor enn året før, men igangsettingen av nye boliger er fortsatt lav og har avtatt videre den siste tiden.
Dersom gjeldsbelastningen avtar over tid, kan det gjøre husholdningssektoren mindre sårbar overfor renteøkninger eller bortfall av inntekt. På den andre siden kan sårbarheten stige igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.
Bedre utsikter for næringseiendom
Foretakenes finansielle stilling har svekket seg noe i takt med økte renter, særlig for eiendomsbransjen, men soliditeten i foretakssektoren er samlet sett god, se omtale i rapporten Finansiell stabilitet 2024 - 2. halvår. Tall for børsnoterte foretak for 2024 indikerer at foretakenes finansielle stilling har bedret seg noe den siste tiden, men det er store forskjeller mellom næringene.
Etter et kraftig fall gjennom 2023 var beregnede salgspriser på næringseiendom uendret gjennom 2024. Høy sysselsetting, som bidrar til å holde etterspørselen etter kontorlokaler oppe, og vekst i leieinntekter, gjør at de fleste næringseiendomsforetak har klart å dekke de økte rentekostnadene med løpende inntjening. Svakere lønnsomhet og svekket soliditet kan imidlertid gjøre det vanskelig for foretak som må refinansiere gjeld. Lavere kredittpåslag har trolig redusert refinansieringsrisikoen for gjelden som forfaller de neste årene. Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen. Dersom etterspørselen etter kontorlokaler skulle falle markert, og leieinntektene blir klart lavere enn vi ser for oss, vil mange foretak kunne få problemer med å betjene gjelden.
Siden starten av fjoråret har andelen konkurser i norske foretak økt. Det har vært en særlig sterk økning blant eiendomsutviklere, som har fått svekket lønnsomhet på grunn av økte renter og høye byggekostnader, og fordi det har blitt bygget og solgt få nye boliger. Eiendomsutvikling er den næringen som siden pandemien har hatt størst relativ økning i antall konkurser, med en økning på over 50 prosent. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse er andelen fortsatt lavere enn før pandemien. Andelen bedrifter med inkassosaker var høy gjennom fjoråret, og vi venter at andelen konkurser i norske foretak vil øke noe videre i 2025, særlig for eiendomsbransjen.
Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin og har høy lønnsomhet. Det var noe økning i utlånstap til foretak de tre første kvartalene av 2024, men tapene er fortsatt lave. Soliditetsstresstesten i Finansiell Stabilitet 2024 - 1. halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de fortsatt har kapasitet til å låne ut.
Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden
22. januar 2025
Om motsyklisk kapitalbuffer
Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Dersom syklisk sårbarhet avtar vesentlig over tid og utsiktene for finansiell stabilitet er gode, kan bufferkravet justeres ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.