Lav vekst i norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi avtok i fjor og har siden holdt seg lav. Sysselsettingen er høy, men arbeidsledigheten har økt noe de siste par årene.

Den siste tiden har det vært store svingninger i internasjonale finansmarkeder. I starten av august falt renter og brede aksjeindekser, og kreditt- og risikopåslag steg. Markedsuroen har siden avtatt, og noe av fallet i renter og aksjeindekser er reversert.

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt

I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal i år, rapporterte bankene om uendret kredittpraksis. Det innebærer at bankene ikke gjør strengere kredittvurderinger enn før. Høyere renter begrenser imidlertid hvor mye husholdninger og foretak kan låne.  I obligasjonsmarkedet for foretak har kredittpåslagene falt videre siden mai, og emisjonsaktiviteten var høy før sommeren. Samlet er vår vurdering at husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. 

Det er fortsatt forhøyet risiko for at sårbarheter i det finansielle systemet kan forsterke et tilbakeslag

Lave renter bidro lenge til at gjeld og eiendomspriser vokste raskere enn inntektene, og til at sårbarhetene i det finansielle systemet økte. De siste årene har renteoppgangen bidratt til at veksten i gjeld og eiendomspriser har avtatt. Det er imidlertid fortsatt forhøyet risiko for at sårbarhetene vil kunne materialisere seg, se Finansiell Stabilitet - 1.halvår 2024. Det vil kunne forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene.

Siden mai har gjeldsveksten økt litt igjen. Boligprisene økte mye tidligere i år, men falt litt i juli. Aktiviteten i bruktboligmarkedet har vært høyere enn normalt i sommer. Boligbyggingen er fortsatt lav, men salget av nye boliger har økt noe fra et lavt nivå.

Økte renter har bidratt til en markert oppgang i husholdningenes renteutgifter. De aller fleste husholdninger har økonomi til å håndtere dette. Det skyldes blant annet at mange er i jobb, og at de har oppsparte midler å tære på. Samtidig er det fortsatt usikkerhet om utviklingen fremover. En kraftig innstramming i husholdningenes konsum kan gi økte tap på bankenes utlån. Det kan føre til at bankene strammer inn sin kredittpraksis og dermed forsterker et tilbakeslag.

Andelen norske foretak som får inkassosaker, var høy gjennom fjoråret og har økt videre så langt i år. Økningen har vært størst innen eiendomsrelaterte næringer. Innenfor disse næringene har det også vært en økning i konkurser hittil i år. For de fleste andre næringer har det også vært noe økning i konkurser, men for disse er andelen fortsatt lavere enn før pandemien. Bankenes utlånstap til foretak har økt litt i år, men er fortsatt på et lavt nivå.

Salgsprisene på næringseiendom har så langt i år vært uendret etter å ha falt siden sommeren 2022. Svekkede resultater og svakere soliditet har preget flere næringseiendomsforetak de siste to årene. Noen har tært på finansielle buffere, hentet mer egenkapital eller solgt unna eiendom for å kunne fortsette virksomheten. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste foretak har håndtert de økte rentekostnadene. Mange foretak vil imidlertid kunne få problemer med å betjene gjelden dersom leieinntektene blir klart lavere enn ventet, for eksempel ved et markert fall i sysselsettingen.

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. De har lave tap og høy lønnsomhet. Stresstesten i Finansiell Stabilitet 2024-1. halvår illustrerer at bankene kan fortsette å låne ut selv om tapene skulle øke mye på grunn av et økonomisk tilbakeslag.   

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

14. august 2024