Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer skal i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Ved særlig høy syklisk sårbarhet kan bufferkravet settes over 2,5 prosent. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. 

Veksten i norsk økonomi er lav, men den økonomiske aktiviteten har i starten av året vært litt høyere ventet. Andelen av befolkningen som er i jobb, er fortsatt høy, men har avtatt noe det siste året. Den registrerte arbeidsledigheten er lav. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene har økt siden januar, og langsiktige renter har steget.  

Gjelden vokste i mange år mer enn husholdningenes inntekter. De siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene, og gjeldsveksten er nå klart lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Mange husholdninger har imidlertid høy gjeld og må derfor bruke mer av inntektene på renteutgifter når rentene øker. Så langt har de aller fleste husholdninger klart å betjene gjelden i møte med økte renter og høy prisvekst. Det skyldes blant annet at mange er i jobb, og at oppsparte midler over de siste ti årene har gitt husholdningene et godt utgangspunkt.  

Boligprisveksten var lav i fjor, og lavere enn veksten i husholdningenes inntekter. Så langt i år har utviklingen i bruktboligprisene vært sterk. Lavt nyboligsalg og svak lønnsomhet på nye prosjekter som følge av økte renter og høye byggekostnader, bidrar til at boligbyggingen er lavere enn på lenge.  

Andelen av norske foretak som får inkassosaker har økt videre det siste halvåret. Økningen er særlig stor innen eiendomsbransjen. Andelen konkurser har steget noe den siste tiden, men er fortsatt lavere enn før pandemien.  

Salgsprisene på næringseiendom har falt de to siste årene. Det skyldes en oppgang i avkastningskravet. Vekst i leieprisene har dempet prisfallet. I første kvartal i år var salgsprisene uendret. Svekkede resultater og svakere soliditet har preget flere næringseiendomsforetak de siste to årene. Noen har tært på finansielle buffere, hentet mer egenkapital eller solgt unna eiendom for å kunne fortsette virksomheten. Det er imidlertid ikke tydelige tegn til at eiendomssalg drevet av finansielle problemer i enkeltforetak har forsterket prisfallet på næringseiendom. Høy sysselsetting og vekst i leieinntekter gjør at de fleste foretak så langt klarer å håndtere de økte rentekostnadene. 

Det er fortsatt forhøyet risiko for at sårbarheter i det finansielle systemet vil kunne forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi og gi tap i bankene, se Finansiell Stabilitet - 1.halvår 2024. Høyere rentebelastning har økt faren for at flere husholdninger ikke kan betjene gjelden. Mange husholdninger har brukt av oppsparte midler. Det tilsier isolert sett at husholdningene er mer utsatte dersom for eksempel arbeidsledigheten skulle øke mye eller rentene stige videre. Skulle innstrammingen i konsumet da bli veldig stor, kan foretakenes inntjening og gjeldsbetjeningsevne falle. Innen næringseiendom vil mange foretak kunne få problemer med å betjene gjelden dersom leieinntektene blir klart lavere enn ventet, for eksempel hvis sysselsettingen faller markert.

Foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt. I obligasjonsmarkedet har kredittpåslagene falt siden januar, og emisjonsaktiviteten har tatt seg opp. I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal i år, rapporterte bankene om uendret kredittpraksis. Det innebærer at bankene ikke gjør strengere kredittvurderinger enn før, men høyere renter har begrenset hvor mye husholdninger og foretak kan låne. Lavere kredittvekst til husholdninger må trolig ses i lys av lavere etterspørsel etter kreditt som følge av høyere rente og lavt salg av nye boliger. Fallet i kredittveksten til ikke-finansielle foretak har trolig sammenheng med lavere foretaksinvesteringer.  

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer motstandskraft. Soliditetsstresstesten i Finansiell Stabilitet 2024-1.halvår illustrerer at bankene tåler store utlånstap samtidig som de kan fortsette å låne ut, og dermed ikke bidra til å forsterke et økonomisk tilbakeslag.    

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden 

2. mai 2024