Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Ifølge regelverket skal kravet til motsyklisk kapitalbuffer i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal.

Veksten i norsk økonomi avtok gjennom fjoråret og har vært lav den siste tiden. Arbeidsledigheten er lav, men økonomien kjøler seg nå ned, og veksten i sysselsettingen er svak.

Mange husholdninger har mye gjeld, og eiendomsprisene økte mye over mange år. Det er fortsatt forhøyet risiko for at disse sårbarhetene i det finansielle systemet kan forsterke et økonomisk tilbakeslag, se Finansiell Stabilitet 2023-2.halvår.

Gjelden har over mange år vokst mer enn husholdningenes inntekter. De to siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene, og gjeldsveksten er nå klart lavere enn sitt historiske gjennomsnitt. Høy gjeld og økte renter gjør imidlertid at husholdningene må bruke mer av inntektene på renteutgifter. Analyser i Finansiell Stabilitet 2023-2.halvår viser at de aller fleste husholdninger kan betjene gjelden, men flere må redusere forbruket. Skulle innstrammingen i konsumet bli klart større enn ventet, kan det føre til tap på foretakslån og forsterke et økonomisk tilbakeslag gjennom strammere utlånspraksis i bankene.

Boligprisveksten var lav i fjor, og lavere enn veksten i husholdningenes inntekter. Omsetningen i bruktboligmarkedet var om lag som normalt, men antallet usolgte bruktboliger har økt markert. Nyboligsalget har falt lenge og er på et lavt nivå. Den videre utviklingen i boligprisene er mer usikker enn normalt. Store og brå fall i boligprisene kan gi økte tap på bankenes utlån. Risikoen for et stort boligprisfall dempes av lav boligbygging og lav arbeidsledighet.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en viktig sårbarhet i det finansielle systemet. Lave renter bidro lenge til sterk vekst i næringseiendomsprisene. I fjor bidro oppgang i langsiktige renter til at det beregnede avkastningskravet på næringseiendom økte, og siden i fjor sommer har salgsprisene falt. Vekst i leieprisene dempet prisfallet. De langsiktige rentene er lavere enn i november, men de er fortsatt høye i forhold til avkastningskravet.  

De økte rentekostnadene reduserer næringseiendomsforetakenes lønnsomhet, og lavere salgspriser svekker soliditeten. Høy sysselsetting bidrar til å holde etterspørselen etter kontorlokaler oppe. De fleste foretak vil derfor kunne håndtere de økte rentekostnadene. Svakere soliditet og lønnsomhet vil gjøre refinansiering av lån som forfaller, mer krevende. Det kan fremtvinge hastesalg av eiendom, som kan forsterke et fall i eiendomsprisene. Dersom leieinntektene i næringseiendom blir klart lavere enn ventet og salgsprisene faller markert, vil mange foretak få problemer med å betjene gjelden. Det kan føre til betydelige tap i bankene. 

I Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse rapporterte bankene samlet sett om uendret kredittpraksis i fjor. Unntaket er næringseiendom, der bankene i flere av undersøkelsene meldte om at de stiller noe strengere krav til egenkapital og gjeldsbetjeningsevne ved nye lån. I den siste undersøkelsen ventet bankene uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak i inneværende kvartal. I obligasjonsmarkedet for foretak har risikopåslagene falt siden november og redusert finansieringskostnadene ved nye utstedelser. Risikopåslagene for næringseiendomsforetak har også falt, men de er fortsatt høyere enn normalt. Samlet er vår vurdering at kredittverdige foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt.

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Bankene har høy lønnsomhet, og rentemarginen har økt siden renteoppgangen startet i 2021. Samtidig har tapene vært lave.   

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Dersom vi får et kraftig økonomisk tilbakeslag, kan utlånstapene bli så store at bankene får underskudd og må bruke av kapitalen de har bygd opp. Norske banker er robuste og kan møte tap og opprettholde utlån også ved et kraftig tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene bevarer denne motstandskraften.   

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Steinar Holden

24. januar 2024