Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Ifølge regelverket skal kravet til motsyklisk kapitalbuffer i utgangspunktet være mellom null og 2,5 prosent. Norges Bank vil normalt fastsette bufferkravet i øvre del av dette intervallet. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. 

Presset i norsk økonomi avtar. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men det lyses ut færre stillinger enn før, og sysselsettingen ser ut til å ha vært lavere enn ventet. 

Mange husholdninger har mye gjeld, og eiendomsprisene økte mye over mange år. Slike sårbarheter vil kunne forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi, se Finansiell stabilitet 2023 - 2. halvår.

Gjelden har over mange år vokst raskere enn husholdningenes inntekter. De to siste årene har gjelden vokst mindre enn inntektene. Høy gjeld gjør at husholdningene må bruke mer av inntektene på renteutgifter når rentene øker.   

Over de siste ti årene har husholdningenes finansformue økt mer enn inntektene, og økningen var særlig stor i 2020. Sparingen har bidratt til å gjøre husholdningene mindre sårbare. I fjor førte høy inflasjon og økte renter til at mange husholdninger brukte av oppsparte midler.  

De aller fleste husholdninger kan betjene gjelden i møte med økte kostnader, men flere må trolig redusere forbruket. Skulle innstrammingen i konsumet bli veldig stor, kan foretakenes inntjening og gjeldsbetjeningsevne falle. Det kan føre til tap på foretakslån og forsterke et økonomisk tilbakeslag gjennom strammere utlånspraksis i bankene. Tapene begrenses av at bankene har relativt lav eksponering mot de mest konsumutsatte næringene, men problemer i disse næringene kan skape ringvirkninger. 

Boligprisene steg ved begynnelsen av året, etter å ha falt i fjor høst. Siden i vår har boligprisene falt noe igjen som følge av økte utlånsrenter, og antallet usolgte bruktboliger har økt. Den videre utviklingen i boligprisene er mer usikker enn normalt. Store og brå fall i boligprisene kan gi økte tap på bankenes utlån. Risikoen for et stort boligprisfall dempes av lav boligbygging og lav arbeidsledighet. 

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en viktig sårbarhet i det finansielle systemet. Lave renter bidro lenge til sterk vekst i næringseiendomsprisene. Det siste året har prisene falt, og prisutviklingen fremover er mer usikker enn normalt. Vi venter noe lavere næringseiendomspriser fremover.  

Næringseiendomsforetak får redusert lønnsomhet som følge av økte rentekostnader, og lavere næringseiendomspriser svekker soliditeten. Dersom både leieinntekter og eiendomspriser skulle falle markert, vil mange foretak få problemer med å betjene gjelden. Høy sysselsetting bidrar til å holde etterspørselen etter kontorlokaler oppe, og vi venter derfor fortsatt vekst i leieinntektene. Det fører til at de fleste foretak vil kunne håndtere de økte rentekostnadene. Svakere soliditet og lønnsomhet vil gjøre refinansiering av lån som forfaller, mer krevende. Det kan fremtvinge hastesalg av eiendom, som kan forsterke et fall i eiendomsprisene.  

Kredittverdige husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal i år rapporterte bankene samlet sett om uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak. Bankene rapporterte om noe videre innstramming overfor næringseiendomsforetak. For inneværende kvartal venter bankene uendret kredittpraksis. I det norske obligasjonsmarkedet for foretak er risikopåslagene lite endret siden august. Risikopåslagene for næringseiendomsforetak er fortsatt høyere enn normalt. 

Norske banker oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Bankene har god lønnsomhet og rentemarginen har økt siden renteoppgangen startet i 2021, samtidig som tapene har vært lave. Vi venter at rentemarginen avtar, og at tapene vil øke noe, men trolig fortsetter lønnsomheten å være god. Dersom leieinntektene i næringseiendom blir klart lavere enn ventet og salgsprisene faller markert, kan det føre til betydelige tap i bankene.     

Kapitalkravene reflekterer sårbarhetene i det norske finansielle systemet, og kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap. Sårbarhetene er lite endret det siste halvåret, men det er fortsatt forhøyet risiko for at de kan forsterke et økonomisk tilbakeslag. Dersom vi får et kraftig økonomisk tilbakeslag, kan utlånstapene bli så store at bankene får underskudd og må bruke av kapitalen de har bygd opp. Stresstester og sensitivitetsøvelser, blant annet i Finansiell stabilitet 2022, viser at bankene tåler store utlånstap samtidig som de kan fortsette å låne ut, og dermed ikke bidrar til å forsterke et økonomisk tilbakeslag.  

Komiteen besluttet enstemmig å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. 

Ida Wolden Bache 
Pål Longva 
Øystein Børsum 
Ingvild Almås 
Jeanette Fjære-Lindkjenn 

1. november 2023