God formiddag og tusen takk for invitasjonen.

De siste dagene har det vært store bevegelser i finansmarkedene. Aksjekurser har falt kraftig, og den såkalte fryktindeksen VIX har steget til nivåer vi så under finanskrisen og i starten av pandemien. Oljeprisen har falt, og kronen har svekket seg.

I Norges Bank har vi som alltid beredskap og følger markedsutviklingen tett.

Utviklingen de siste dagene kan sees i lys av at rammene for global handel og samarbeid er satt i spill. Også det sikkerhetspolitiske landskapet er endret.

Dette påvirker alle Norges Banks ansvarsområder.

Oppdraget vi har fått er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

Jeg har tre hovedbudskap:

For det første: Prisveksten er fortsatt for høy. Vi skal sørge for å få prisveksten tilbake til 2 prosent.    

For det andre: Forenkling og harmonisering av regelverk på tvers av land må ikke gå på bekostning av motstandskraften i det finansielle systemet.

For det tredje: Beredskapen i betalingssystemet må styrkes. Det krever handling fra Norges Bank, andre myndigheter, finansnæringen og hver enkelt av oss.

Vi skal sikre lav og stabil inflasjon

Plansje: Prisveksten tilbake til målet uten at ledigheten øker mye

La meg starte med pengepolitikken.

Etter at prisveksten skjøt fart for tre år siden, hevet både vi og sentralbankene i andre land renten mye og raskt. Etter hvert som prisveksten har kommet ned, har sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere redusert styringsrenten i flere omganger.

Her hjemme har styringsrenten ligget på 4,5 prosent i mer enn ett år. Prisveksten har kommet mye ned fra toppen, men de siste månedene har den tiltatt igjen. I februar var konsumprisveksten 3,6 prosent.  Det er særlig prisene på mat som har steget mye. Noe av oppgangen kan knyttes til høyere råvarepriser internasjonalt. Men prisveksten har også tiltatt på en rekke andre varer og tjenester. Samtidig har lønnsveksten steget mye de siste årene. Høyere lønnsvekst gir økte kostnader for bedriftene og kan bidra til å holde prisveksten oppe fremover.

Setter vi renten ned for tidlig, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt. På den andre siden ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet.

Økonomien har kjølt seg ned de siste årene. Arbeidsledigheten har økt noe fra bunnen i 2022, men i det siste har ledigheten avtatt og flere har kommet i jobb. Den økonomiske aktiviteten falt mot slutten av fjoråret, men bedriftene i vårt regionale nettverk melder om høyere aktivitet i vinter.

Prognosene våre fra mars indikerer at styringsrenten kan bli satt ned i løpet av året. Går det slik vi nå ser for oss, vil vi få prisveksten tilbake til målet uten en stor oppgang i ledigheten. 

Prognosene indikerer at prisveksten etter hvert avtar og kommer ned mot 2 prosent ved utgangen av 2028. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Men; usikkerheten om de økonomiske utsiktene er større enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. 

Den nye administrasjonen i USA har annonsert økte tollsatser som, hvis de blir gjennomført, vil innebære at USA vender tilbake til et effektivt importvern som er høyere enn under den proteksjonistiske perioden på 1930-tallet. Også import av varer fra Norge er ilagt høyere toll.  Flere land har allerede innført eller varslet mottiltak.  

Norges eksport til USA er relativt begrenset. Den direkte vareeksporten til USA, utenom olje og gass, bidrar med om lag 1,3 prosent til samlet verdiskaping i fastlandsøkonomien. For bedrifter som selger mye til USA kan økte tollsatser likevel være alvorlig. Norske bedrifter som selger innsatsvarer til andre lands eksport til USA, kan også bli påvirket. For Norge kan virkningene via andre handelspartnere bli viktigere. EU tar imot nærmere 70 prosent av vår vareeksport. Hvordan EU-landene rammes av de økte tollsatsene og hvordan de eventuelt vil svare, kan få stor betydning for norsk eksport.

Men det er ikke bare handelspolitikken som har betydning for de økonomiske utsiktene. Europeisk økonomi påvirkes også av økt satsing forsvaret og investeringer i infrastruktur. Også det kan få betydning for norsk økonomi. 

Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hvordan det fremtidige handelsregimet vil se ut. Det er ikke gitt at alle tollsatsene som USA har annonsert, blir stående. Vi vet heller ikke hvordan eventuelle mottiltak fra andre land blir utformet. Men det vi vet fra historien og økonomisk forskning er at økte handelshindringer kan dempe den økonomiske aktiviteten globalt. Usikkerheten om fremtidige tollsatser kan i seg selv føre til at bedrifter utsetter investeringer. Over tid kan mindre handel gi mindre effektive produksjonskjeder, mindre teknologioverføring og lavere produktivitet. Virkningene på prisveksten er mer usikre. Økte tollsatser kan gi økte priser i landene som innfører toll, og gjennom internasjonale verdikjeder kan det smitte over til andre land. På den andre siden kan lavere aktivitet dempe prisveksten. Virkningene på prisveksten her hjemme vil også avhenge av utviklingen i kronekursen.

Dersom det blir utsikter til at aktiviteten svekkes samtidig som prisveksten tiltar kan avveiingene i pengepolitikken bli mer krevende. Vi må da balansere hensynet til å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent mot hensynet til at flest mulig skal ha en jobb.

Vår tolkning av mandatet er at vi skal legge stor vekt på sysselsettingen – også i situasjoner der inflasjonen avviker mye fra målet. Hensynet til at flest mulig skal være i jobb er viktig også i møte med en global handelskonflikt.

Men vi må reagere med renten hvis det er utsikter til at inflasjonen blir høy. Lav og stabil inflasjon skaper forutsigbarhet for bedrifter og husholdninger og er viktig for at økonomien skal fungere godt. Når det er tillit til inflasjonsmålet, blir kostnadene ved å få prisveksten ned mindre, og vi er bedre rustet til å møte forstyrrelser og perioder med uro.

God regulering gir motstandskraft

En velfungerende økonomi er avhengig av at det finansielle systemet utfører oppgaver som å tilby lån, oppbevare innskudd og formidle betalinger – også i situasjoner med uro.

Norske banker er godt rustet til å håndtere markedsuro og tilbakeslag. Lønnsom og effektiv drift med god risikostyring bidrar til det. Men også regulering, ikke minst gjennom krav til kapitaldekning, likviditet og ansvarlig utlånspraksis, har vært nødvendig. Mange av dagens reguleringer kom på plass i kjølvannet av den globale finanskrisen i 2008. De har bidratt til at finanssystemet har klart seg godt gjennom de siste turbulente årene.

Internasjonalt ser vi nå tegn til at pendelen snur. Harmonisering og forenkling av regelverk er høyere på dagsorden, og i flere land er det økt press for å lempe på kravene. 

Det er gode grunner til å se på muligheter til å forenkle et komplekst og omfattende regelverk. Harmonisering av regler kan bidra til likere konkurransevilkår på tvers av land. Men forenkling og harmonisering bør ikke skje gjennom å lempe på krav som er nødvendige for å begrense oppbygging av risiko og bevare motstandskraften i det finansielle systemet. Det er viktig å unngå en situasjon der ulike jurisdiksjoner konkurrerer om å ha den mest lempelige reguleringen – et kappløp mot bunnen. Det vil gjøre alle mer sårbare.

Og på noen områder kan det være behov for mer regulering. Internasjonalt er det tegn til økt sammenveving av markeder for kryptoeiendeler og det tradisjonelle finanssystemet. Det kan være en kilde til systemrisiko. Økt utbredelse av kryptoeiendeler gjør det også enda viktigere at det er attraktivt og sikkert å investere og betale med vår egen valuta. En forutsetning for det er at vi har et fremtidsrettet betalingssystem.

Et fremtidsrettet betalingssystem

Kjernen i betalingssystemet er Norges Banks oppgjørssystem. Elektroniske betalinger i norske kroner, enten vi benytter betalingskort, en mobilapp eller nettbank gjøres i siste instans opp mellom bankene i Norges Banks oppgjørssystem. Hver dag overfører bankene i snitt 350 milliarder kroner seg imellom i dette systemet.

Dagens oppgjørssystem fungerer godt. Det er effektivt, stabilt, og vi har gode beredskapsløsninger. Men et skjerpet trusselbilde og økende krav til sikkerhet og beredskap gjør det stadig mer ressurskrevende å drifte et effektivt og sikkert oppgjørssystem. Samtidig er det få leverandører av oppgjørssystemer å velge mellom.

I Norges Bank har vi de siste årene vurdert ulike retningsvalg for fremtidens oppgjørssystem. Vår vurdering nå er at samarbeid med andre sentralbanker er det beste valget i et langsiktig perspektiv. Ved å samarbeide står vi bedre rustet til å sikre stabil drift, beskytte oppgjørssystemet mot angrep, og videreutvikle nye funksjoner og tjenester.

Våre nordiske naboer har gjort tilsvarende vurderinger, og vi har alle vendt blikket mot Europa og eurosystemets oppgjørsplattform Target. Norges Bank har nylig innledet formell dialog med Den europeiske sentralbanken (ESB) om norsk deltakelse i T2. Dette er kjernesystemet i Target og har tilsvarende funksjonalitet som dagens oppgjørssystem i Norges Bank.

I fjor inngikk vi også avtale med ESB om norsk deltakelse i Target Instant Payment Settlement, forkortet TIPS. Deltakelse i TIPS innebærer at vi i fremtiden vil bruke ESBs tekniske plattform til å gjøre opp realtidsbetalinger – slik som person-til-person overføringer i Vipps.

Deltakelse i en felleseuropeisk oppgjørsplattform innebærer ingen endring i vår rolle som sentralbank. Vi vil fortsatt stå ansvarlig for oppgjøret, som fortsatt vil gjøres i norske kroner. Men vi vil kunne samarbeide med andre sentralbanker om drift og utvikling av infrastrukturen, og dermed sikre at oppgjørssystemet utvikles i takt med Norden og Europa for øvrig.

Endelig beslutning om norsk deltakelse i T2 vil kunne tas tidligst mot slutten av året. Overgang til nytt oppgjørssystem vil ta tid og kreve innsats fra både oss i Norges Bank og dere i finansnæringen. Det innebærer imidlertid ikke at andre oppgaver i utviklingen av betalingssystemet settes på vent.

Beredskapen må styrkes

Sikkerheten og beredskapen i de enkelte virksomhetene er førstelinjeforsvaret i betalingssystemet. Den enkelte virksomhet har ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak basert på en vurdering av sårbarhet og risiko.

Samtidig må det tas høyde for alvorlige krisescenarioer som kan innebære at kritiske komponenter i betalingssystemet eller underliggende infrastruktur kan svikte. I slike scenarioer kan selv godt beskyttede systemer og reserveløsninger bli utilgjengelige. Beredskapen må styrkes ytterligere for å kunne håndtere dette.

En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet har nylig lagt frem en rapport med 18 anbefalte tiltak for å styrke beredskapen i det norske betalingssystemet. Flere av tiltakene er også anbefalt av det regjeringsoppnevnte Betalingsutvalget.

Nå ligger det mange gode forslag på bordet. Men beredskapen er ikke styrket før tiltakene er gjennomført. I Norges Bank er vi blant annet i gang med å etablere en uavhengig beredskapsløsning for oppgjørssystemet. Det er avgjørende at også finansnæringen selv følger opp. Forbedret beredskap for betaling på utsalgssteder gjennom å utvide reserveløsningen for BankAxept og etablering av uavhengige reserveløsninger for grunnleggende banktjenester er grep som vil kunne ha stor effekt på samlet beredskap. Og gjennom godt samarbeid kan det etableres raskt.

Behovet for styrket beredskap gjelder også hver enkelt. Alle bør sørge for å ha flere alternative betalingsmåter tilgjengelig, som flere betalingskort, konto i flere banker og kontanter. Det gjør både hver enkelt av oss og betalingssystemet mindre sårbart.

Avslutning

La meg avslutte.

Usikkerheten om de økonomiske utsiktene er større enn normalt, og vi må være forberedt på svingninger i finansmarkedene også i tiden fremover.

Regjeringen har sagt at det nå er viktig at vi holder orden i norsk økonomi. Vi i Norges Bank skal gjøre vår del av jobben. 

Takk for oppmerksomheten.