Last ned presentasjon (pdf)

Plansje 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Etter at prisveksten skjøt fart for tre år siden, hevet vi renten mye og raskt. I mer enn ett år har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. Renten har bidratt til å kjøle ned økonomien og til å dempe prisveksten. Prisveksten har avtatt mye fra toppen. Arbeidsledigheten har økt litt de siste årene, fra et lavt nivå.

I desember, som var sist vi la frem prognoser, mente vi at tiden snart var inne for å lette litt på bremsen. Vi signaliserte at dersom økonomien utviklet seg slik vi da så for oss, ville renten settes ned i mars. Det samme sa vi på rentemøtet i januar.

At vi nå mener at det er riktig å holde renten uendret, skyldes at økonomien ikke har utviklet seg slik vi ventet.

De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten kan bli klart høyere fremover enn vi tidligere har anslått. For å få prisveksten tilbake til 2 prosent innen rimelig tid, mener vi det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi så for oss i desember.

La meg utdype:

Plansje 2: Lønnsveksten har steget videre

Lønnsveksten har steget mye de siste årene, og den steg videre i fjor. For økonomien samlet økte lønningene med 5,6 prosent. Det var høyere enn vi hadde ventet. Høyere lønnsvekst vil gi økte kostnader for bedriftene og bidra til å holde prisveksten oppe fremover.

Plansje 3: Prisveksten har steget overraskende

Prisveksten har tiltatt de siste månedene, og den er klart høyere enn vi anslo i desember. I februar var konsumprisveksten 3,6 prosent. Det er særlig prisene på mat som har steget mye, men prisveksten har også tiltatt på en rekke andre varer og tjenester. Noe av oppgangen er trolig forbigående, men ikke hele. At kronekursen har styrket seg, vil i seg selv dempe prisveksten. Prognosene våre for prisveksten det neste året er likevel høyere enn de vi la frem i desember.

Setter vi renten ned for tidlig, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt.

Plansje 4: Bedriftene melder om høyere aktivitet

Samtidig ønsker vi ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. I det siste har arbeidsledigheten avtatt litt, og vært lavere enn ventet. Flere har kommet i jobb. Den økonomiske aktiviteten falt mot slutten av fjoråret, blant annet fordi boligbyggingen fortsatte å falle. Men når vi snakker med bedriftene i vårt regionale nettverk, melder de om høyere aktivitet i vinter.

Usikkerheten om utsiktene er større enn normalt. Verdensøkonomien preges av endrede rammer for internasjonal handel. Økte tollsatser og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet vil trolig dempe den økonomiske veksten i landene vi handler med, men virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av det som til nå er innført, er trolig begrenset. Flere bedrifter i vårt regionale nettverk peker på at handelskonflikter fører til økt usikkerhet, men få tror det vil føre til lavere aktivitet den nærmeste tiden. Dersom mer omfattende handelsrestriksjoner skulle føre til et tilbakeslag internasjonalt, vil også utsiktene for norsk økonomi kunne svekkes.

Plansje 5: Behov for å holde renten oppe noe lenger

Går det slik vi nå ser for oss, setter vi trolig styringsrenten ned i løpet av året. Prognosen vi har lagt frem i dag, er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene. Vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret. 

Plansje 6. Prisveksten tilbake til målet uten at ledigheten øker mye

Med en slik renteutvikling venter vi at lønningene vil stige mer enn prisene fremover, og at de fleste vil få bedre råd. Vi venter at konsumprisveksten vil stige litt de neste månedene, men deretter avta og komme ned mot 2 prosent ved utgangen av 2028. Arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivået i perioden før pandemien.

Renteutviklingen vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Dersom det blir utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå ser for oss. Hvis det viser seg oppgangen i prisveksten er mer midlertidig enn vi nå legger til grunn eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned.

Vi kan ikke gi noe løfte om renten. Løftet vi har gitt, er at vi vil sette renten med sikte på å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent samtidig som vi skal bidra til at flest mulig har en jobb. Det løftet står vi ved.