Behov for å holde renten oppe
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning om rentebeslutningen på arrangement i Arendal 15. august 2024.
Riktig god formiddag til dere alle og tusen takk for anledningen til å presentere vår rentebeslutning her i Arendal, i disse flotte lokalene.
Figur 1: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Trolig holder vi renten på dette nivået en god stund fremover.
Etter at prisveksten skjøt fart for et par år siden, har vi hevet renten mye, og siden desember i fjor har styringsrenten ligget på 4,5 prosent. For dem som har lån, har renteutgiftene økt kraftig og kommet på toppen av at det meste annet har blitt dyrere. Mange har fått en strammere økonomi. Men renteøkningene har bidratt til at prisene ikke lenger stiger like raskt. Det er svært gledelig. Det er nå utsikter til at lønningene vil stige mer enn prisene, og at de fleste vil få bedre råd.
La meg si litt om vurderingene vi har gjort til dette rentemøtet. Vi har ikke laget nye prognoser, men har vurdert ny informasjon om den økonomiske utviklingen opp mot de prognosene vi lagde i juni.
Figur 2: Prisveksten har avtatt mye
Høsten 2022 kom prisveksten opp i 7,5 prosent. Siden har den falt mye, og i forrige uke fikk vi tall som viste at prisveksten i juli i år var 2,8 prosent. Ser vi bort fra energiprisene, som svinger mye, var prisveksten 3,3 prosent i juli. Det var lavere enn vi anslo i juni. Det er særlig prisveksten på importerte varer som har falt mye de siste månedene.
Figur 3: Arbeidsledigheten har steget noe
Norsk økonomi kjølte seg gradvis ned gjennom fjoråret, og veksten har siden holdt seg lav. Økte levekostnader har ført til at husholdningene har redusert forbruket. Boligbyggingen er lav, men de siste månedene har salget av nye boliger tatt seg litt opp. I bruktboligmarkedet har aktiviteten holdt seg oppe, og prisene har steget litt det siste året.
En høy andel av befolkningen er i jobb, men arbeidsledigheten har steget noe siden den var på sitt laveste for to år siden. Gjennom sommeren er det blitt noen flere ledige enn vi ventet i juni.
Figur 4: Prisveksten har avtatt internasjonalt
Også i andre land hevet sentralbankene styringsrentene mye for å få bukt med prisveksten, og inflasjonen har avtatt mye fra toppen. Nedgangen i inflasjonen har gjort at noen sentralbanker har begynt å sette ned sine styringsrenter.
I løpet av sommeren har det vært store svingninger i internasjonale finansmarkeder. Japanske yen styrket seg og aksjeindeksene falt mye etter at den japanske sentralbanken hevet styringsrenten. Uroen tiltok etter publisering av amerikanske arbeidsmarkedstall som var svakere enn ventet. Renter og brede aksjeindekser falt. Siden har markedsuroen avtatt. Rentene internasjonalt er likevel lavere enn de var i juni, og markedsaktørene venter nå flere og raskere rentekutt hos handelspartnerne våre enn de gjorde før sommeren. Også her hjemme har markedsrentene falt, men ikke like mye som ute.
Figur 5: Kronen har svekket seg
Samtidig har kronen svekket seg. For mange ble sommerens utenlandsferie overraskende dyr fordi kronen er blitt mindre verdt sammenliknet med euro, dollar eller britiske pund. Norske utenlandsstudenter har fått merke at studielånet rekker kortere enn før.
Målt mot et vektet gjennomsnitt av valutaene til landene vi importerer varer fra, har kronen svekket seg med om lag 3 prosent siden vårt forrige rentemøte. En svakere krone gjør at det vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Bedrifter som er avhengig av å importere innsatsvarer, får økte kostnader. For eksportindustrien bidrar en svakere krone til økt lønnsomhet. Det kan gi høyere lønnsvekst, som i sin tur kan gi høyere prisvekst.
Mange spør hvorfor kronen ikke er sterkere. Ingen har et fasitsvar på det, men la meg dele noen betraktninger.
Figur 6: Kronen har særlig svekket seg mot euro og dollar
Kronekursen er prisen på andre lands valutaer målt i kroner. Utviklingen i kronekursen bestemmes av en lang rekke forhold – både i Norge og internasjonalt. Det er særlig mot valutaer som euro og dollar at kronen er blitt svakere de siste årene. Mot mindre valutaer, som den svenske, er svekkelsen mindre. For å finne årsaker til kronesvekkelsen må vi med andre ord lete flere steder enn bare her hjemme.
Kursen på kroner mot dollar påvirkes for eksempel av den globale etterspørselen etter norsk laks eller aksjer i norske oljeselskaper. Men den påvirkes også av den globale etterspørselen etter amerikanske strømmetjenester eller teknologiaksjer. Hva som får ulike aktører verden over til å ta de beslutningene de tar om investeringer og kjøp av varer eller tjenester, vil igjen påvirkes av en lang rekke forhold. Derfor er det utfordrende å forklare alle bevegelser i valutakurser, noe også en stor forskningslitteratur har vist.
Men noe vet vi. Vi vet at forskjellen i markedsrenter mellom Norge og utlandet betyr noe for kronekursen. Normalt ser vi at kronen styrker seg når denne renteforskjellen øker. Og hadde vi ikke satt opp styringsrenten de siste årene, ville kursen vært svakere.
Kronekursen påvirkes også av mer langsiktige utviklingstrekk både her hjemme og ute. Studier tyder for eksempel på at oppbyggingen av petroleumssektoren i Norge sammen med en høyere oljepris lenge bidro til en sterkere krone. De siste ti årene kan fallet i oljeprisen og oljenæringens reduserte betydning i økonomien ha bidratt til svekkelsen av kronen.
Kronekursen påvirkes også av forholdene i internasjonale finansmarkeder. En betydelig del av handelen i kroner foregår mellom finansielle aktører som banker og hedgefond. Deler av denne handelen kan være frakoblet de tradisjonelle økonomiske mekanismene som jeg nå har snakket om. Vi har erfaring med at uro i finansmarkedene, slik vi har sett i sommer, gjerne går sammen med at kronen faller i verdi mot større valutaer.
De siste ukene er det flere som har tatt til orde for at Norges Bank burde gjøre mer for å styrke kronen. Noen har foreslått at vi burde få flere virkemidler, og at vi burde gripe inn i valutamarkedet og kjøpe kroner for å påvirke kursen.
Vår oppgave er å sikre at prisveksten er lav og stabil samtidig som vi skal bidra til at flest mulig har en jobb. Vår vurdering er at vi har tilstrekkelige virkemidler til å utføre oppdraget vi har fått. Renten er vårt viktigste verktøy i pengepolitikken, og slik vi vurderer utsiktene, vil prisveksten komme tilbake til målet innen rimelig tid uten en stor oppgang i arbeidsledigheten.
Så har vi store valutareserver. Valutareservene er Norges Banks egen beholdning av utenlandsk valuta som vi holder for beredskapsformål. Det betyr at vi kan gripe inn i valutamarkedet og kjøpe eller selge kroner, for eksempel hvis vi mener det er nødvendig for å sørge for at kronemarkedet fungerer, slik vi gjorde under pandemien da markedet stoppet helt opp. Terskelen for at vi skal gripe inn i valutamarkedet med mål om å påvirke nivået på kronekursen, er svært høy. Virkningene av slike intervensjoner er usikre. Forskning og internasjonale erfaringer tyder på at effektene i beste fall er små og kortvarige. Det kan gjenspeile at intervensjoner over tid ikke kan motvirke andre økonomiske krefter som virker på valutakursen. Det er også en risiko for at bruk av intervensjoner skaper tvil om hva som er målene i pengepolitikken.
Med en flytende valutakurs, slik vi har i Norge, må vi akseptere at kronekursen svinger. Det har noen kostnader både for bedrifter og husholdninger. Og kursen vil noen ganger bevege seg i en retning som er uønsket. Kursutviklingen kan gjøre avveiingene i pengepolitikken mer krevende. Men det har også noen klare fordeler å la kursen flyte. Det gir handlefrihet til å sette renten ut fra utsiktene for norsk økonomi. En flytende kronekurs har kunnet virke som en støtdemper ved tilbakeslag og kan lette strukturelle omstillinger i økonomien. Det kan komme godt med også fremover.
Figur 7: Renten blir trolig liggende på dagens nivå en god stund
Når vi setter renten, må vi veie ulike hensyn mot hverandre. Hvis vi setter renten ned for tidlig, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig.
Nå har prisveksten kommet mye ned. Så hvorfor mener vi fortsatt det er riktig å holde renten oppe?
Prisveksten er fortsatt over målet. Og det er noen forhold som kan bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Det ene er svekkelsen av kronen. Det andre er at lønningene har steget mye de siste årene. Lønnstilleggene har ikke vært store sammenliknet med de økte levekostnadene mange har stått overfor. Men med beskjeden vekst i produktiviteten gir lønnstilleggene økte kostnader for bedriftene. Det vil trolig bremse den videre nedgangen i prisveksten.
Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Frem mot denne rentebeslutningen har komiteen vært særlig opptatt av utviklingen i kronekursen og hvilken virkning den kan ha på prisveksten. Blir det utsikter til at prisveksten holder seg oppe lenger enn tidligere anslått, kan renten bli satt opp. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i økonomien eller det blir utsikter til at inflasjonen kommer raskere ned mot målet, kan renten bli satt ned tidligere enn vi så for oss i juni.
Det er viktig at vi fullfører den siste etappen. At vi gjør jobben vår og sørger for at prisveksten bringes tilbake til målet på 2 prosent, er avgjørende for å bevare troverdigheten til inflasjonsmålet. Det vil vi kunne høste gevinster av senere.