Det tas forbehold om endringer under fremføringen.

Takk for det, Ida og takk for muligheten til å redegjøre for Finanskomiteen.

2024 er et år for viktige markeringer. To av disse foregikk i februar. Den ene var at vi markerte 30 år siden OL på Lillehammer. Et OL ingen egentlig trodde vi skulle få, eller få til. Men det gjorde vi, og det til gangs.

Den andre markeringen var at det er 50 år siden stortingsmelding nr. 25 (1973-1974) om Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn. Den la grunnlaget for at vi sitter her i dag og diskuterer denne stortingsmeldingen.

Ordføreren i Ringebu kommune, Arne Fossmo, sa til NRK i februar at “OL er jammen verdt å markere, for hva hadde Ringebu vært i dag uten utforløypa i Kvitfjell og alt det som har skjedd her etter at den kom”.

Og litt som på Ringebu mener jeg vi kan spørre oss hvordan Norge hadde vært uten stortingsmeldingen, og dens betydning for alt som kom etterpå. Jeg har den faktisk i glass og ramme på kontoret mitt.

I tittelen til lederen for årsrapporten til fondet i 2022 og i 2023, var det bare én forskjell – en “t”. 2022 ble kalt et urolig år, mens fjoråret fikk tittelen et utrolig år.

2023 var strengt tatt ikke noe mindre urolig enn året før, men det skal jeg komme tilbake til. Mens 2022 viste røde tall, var avkastningen i fjor på over 2 200 milliarder kroner. Ved årsslutt hadde fondet en verdi på 15 700 milliarder kroner.

I 2023 var avkastningen til fondet 26 milliarder kroner svakere enn avkastningen til fondets referanseindeks. Det var særlig investeringene i unotert eiendom som trakk ned den relative avkastningen. Eiendomsavkastningen måles mot avkastningen vi kunne fått på aksjer og obligasjoner. I 2023 var eiendomsavkastningen svak, mens aksje- og obligasjonsavkastningen var god.

Økningen har bare fortsatt inn i 2024, og i første kvartal økte fondets verdi med nær 2 000 milliarder kroner, hvorav avkastningen utgjorde over 1 200 milliarder kroner. På ett kvartal.

Utviklingen i 2023 skyldes i stor grad et comeback fra teknologisektoren - nærmere bestemt “the magnificent seven”, et kallenavn på de syv mest verdifulle selskapene i verden – Meta, Alphabet, Amazon, Apple, Tesla, Nvidia og Microsoft. Utviklingen har vært eventyrlig, men etter en slik oppgang er det verdt å minne om risikoen. Disse syv selskapene utgjør nå 12 prosent av referanseindeksen og det utgjør en konsentrasjonsrisiko som vi ikke har sett før.

Og stikkordet for den eventyrlige avkastningen vi har sett i teknologisektoren er kunstig intelligens. Ett av disse selskapene, Microsoft, investerer nå 100 milliarder dollar i å utvikle datakraft for kunstig intelligens. Sam Altman i OpenAI har sagt at neste generasjon ChatGPT er 100 ganger mer avansert enn den vi har i dag. Og den neste etter den 100 gangeren igjen. Utviklingen her går enormt fort.

Hvorfor? Fordi de flinkeste menneskene, kombinert med uendelig med kapital, går rett inn i dette, akkurat nå.

I fondet bruker vi naturligvis kunstig intelligens selv og vi ser hele tiden etter nye muligheter for å effektivisere vårt arbeid. Underveis i høringen i fjor nevnte jeg at min fantastiske frisør Gro mente at “teknologi har kommet for å bli”. Forleden spurte jeg henne om hva hun tenker om kunstig intelligens? Svaret kom kontant: “Jeg er ikke redd for at maskinene kommer til å ta over. For ingen maskin kan snakke like mye som meg”.

Jeg tenker det er et godt poeng. Ja, kunstig intelligens er en teknologisk revolusjon og vi står trolig bare i startgropen for hva dette kan bli. Samtidig må vi da lene oss mot det som er unikt for oss mennesker, som samarbeid og empati, for å nevne noe.

I 2020 ble fondets mandat endret for å inkludere unotert infrastruktur. Siden har vi gått gradvis frem for å bygge opp denne typen investeringer. Vi så stor etterspørsel etter grønne prosjekter og en høy prising. Gjennom 2023 og inn i 2024 endret dette bildet seg noe og vi kjøpte oss i flere prosjekter innen sol- og vindkraft.

Ida har allerede nevnt Sverdrup-utvalgets rapport. Utvalget peker på noen vesentlige internasjonale utviklingstrekk: Demografiske endringer i verden flytter det økonomiske tyngdepunktet; klimarisiko påvirker den økonomiske utviklingen; teknologisk utvikling endrer forretningsmodeller; og ikke minst: vi går mot en mer delt verden.

Geopolitikkens innvirkning på markedene er i ferd med å få en betydning vi tidligere ikke har sett i fondets levetid. Og et teknologisk kappløp mellom de store økonomiene i verden er en viktig del av dette.

Fondet har opplevd 30 år med ganske stabile og integrerte verdensmarkeder. Veldig store skifter i disse rammebetingelsene har vi aldri opplevd. Fondet har gått igjennom en dot-com-bølge, en finanskrise og Covid19 som alle skapte stor uro i markedene, men vi har aldri sett en lengre og mer permanent nedgang. Det må vi være forberedt på at kan komme.

Natt til mandag 15. september 2008 ble det jobbet som besatt på våre kontorer. Lehman Brothers gikk over ende og det vi i dag kjenner som finanskrisen var i gang.

På det tidspunktet hadde min co-pilot og stabssjef i fondet, Trond Grande nettopp startet som sjef for risikoavdelingen. Den bestod av fire personer. Det er vel ingen overdrivelse å si at disse fikk kjørt seg i ukene og månedene som fulgte.

I etterkant ble det derfor satset betydelig på å bygge opp intern kompetanse på risikostyring. I dag er dette en veldig kompetent avdeling på over femti ansatte som støtter alle investeringsområdene våre med analyser.

Risikoanalyse handler om å skue inn i en ukjent fremtid, basert på erfaring og historiske data. Det er helt naturlig at vi nå øker kompetansen og oppmerksomheten på forskjellige og nye risikoelementer.

Statens pensjonsfond utland skal være en ansvarlig eier. Det er viktig for legitimiteten til fondet, og for avkastningen på sikt. Dialog med selskaper er selve kjernen i eierskapsarbeidet. Som en langsiktig investor er det i vår finansielle interesse at selskaper drives så godt som mulig, i velfungerende markeder.

I 2023 gjennomførte vi nær 3 300 møter med selskaper vi eier. Vi stemte på mer enn 115 000 forslag på over 11 000 generalforsamlinger, og vi gjorde 86 risikobaserte nedsalg. Vi bruker hele verktøykassen vår, og vi bruker den aktivt. Så da er spørsmålet, virker det?

Vi er en stor investor, men likevel en minoritetseier. Vi trenger andre for å skape endring. For en tid tilbake startet vi med å forhåndsannonsere hvordan vi stemmer på generalforsamlinger. Analyser tyder på at dette har hatt effekt og at vi tredobler vår stemmemakt ved at andre investorer følger oss. Vår stemmegivning er kanskje den viktigste måten vi har innflytelse.

I 2017 ga vi ut et posisjonsnotat om lederlønninger. Her diskuterer vi hvordan lønnsstrukturen for toppsjefer bør være for å bidra til best mulig selskapsstyring. Enkelhet, langsiktighet og åpenhet er tre viktige prinsipper som vi legger vekt på der.

I sin årsrapport for 2023 har Amazon sitert vårt posisjonsnotat tre ganger og skriver at våre prinsipper har vært brukt i utviklingen av lønns- og kompenasjonssystemet i selskapet.

Vi er også opptatt av effektive og gode styrer. Mer mangfold i styrene er en viktig del av dette. Vi har i flere år stemt mot styrer med lav kvinneandel og har hatt et særlig fokus på japanske styrer som er et utviklet marked med tradisjonelt lav kvinneandel i styrene. I det japanske markedet har arbeidet med å få flere kvinner inn i styrene begynt å få resultater.

Fondets mål er at selskapene vi er investert i innretter virksomheten i tråd med Parisavtalen, og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine klimagassutslipp. Stadig flere selskaper setter seg nettonullutslipp mål. I 2023 så vi at nær 70 prosent av finansierte utslipp hadde 2050 nettonullmål. Dette er opp fra rundt 30 prosent i 2020.

Dette er bare noen eksempler.  Eierskapsarbeid er et langløp og ingen sprint, og vi har tro på at vår måte å drive eierskapsarbeid på er det som vil gi finansielle resultater på lang sikt.

Under fjorårets høring lovet jeg at vi skulle slå kanadierne i åpenhet. De var de eneste som lå foran oss på Global Pension Transparency Benchmark. Det har vi klart. Nå er vi nummer én og vi skal jobbe hardt med å fortsette å være åpne. Og så er ikke dette alltid enkelt. Av og til kan en trå feil, som vi gjorde i forrige uke, men dere kan stole på at vi skal fortsette å ha et sterkt fokus på åpenhet.

I 1873 ble Tuborg grunnlagt av den danske forretningsmannen Philip W. Heyman. Nå er det ikke lov med alkoholreklame i Norge, så jeg skal være forsiktig med hva jeg sier her, men på deres produkter står det den dag i dag et slagord som Heyman innførte for 150 år siden: “Stillstand er tilbakegang”.

Det er nettopp slik vi forsøker å tenke i fondet. For det er fristende å trykke på pauseknappen og tenke at nå er vi der vi skal være.

Men verden rundt oss står aldri stille. Den er hele tiden i bevegelse. Så hvis vi står stille, ja da står vi egentlig ikke stille, da beveger vi oss bakover. Og egentlig ønsker vi jo å være i forkant. Det er der det er avkastning å hente.

Vårt mål er å være et av verdens beste kapitalforvaltningsmiljøer. Vi skal hele tiden jobben med å utvikle oss. Vi jobber hver dag med å levere på mandatet fra vår eier Finansdepartementet og tar ansvaret våre folkevalgte har gitt oss på det største alvor.

Helt ubeskjedent mener jeg mine kolleger er blant verdens aller beste, og vi er veldig stolte over å hver dag gå på jobb for å tjene penger for det norsk folk.

Takk for oppmerksomheten.