Last ned presentasjonen

Figur: Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent

Komitéen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank har fått i oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.

Prisveksten er fortsatt høy. For å få den tilbake til målet har vi hevet renten mye de siste par årene. I desember ble renten satt opp til 4,5 prosent, og vi signaliserte at den trolig ville bli liggende der en god stund fremover. Til dette møtet har vi ikke laget nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon opp mot anslagene fra desember. Vår vurdering er at utsiktene ikke er vesentlig endret siden da.

Figur: Prisveksten ute har avtatt

De siste årene har også andre sentralbanker hevet styringsrentene mye for å få inflasjonen ned. Prisveksten i landene vi handler med avtok gjennom fjoråret. En del av fallet skyldes lavere energipriser, men prisveksten på andre varer og tjenester har også avtatt. Slik markedsaktørene tolker utsiktene, vil flere sentralbanker sette ned sine styringsrenter i løpet av våren.

Figur: Kronen har styrket seg

Kursen på norske kroner svekket seg mye gjennom høsten i fjor. Siden vårt rentemøte i desember har kronen styrket seg igjen, og mer enn vi ventet. Styrkingen har sammenfalt med at markedsrentene har økt her hjemme, samtidig som de har falt i andre land. Vi styrer ikke etter et mål for kronekursen, men vi er opptatt av kronen fordi den påvirker utsiktene for prisveksten. En sterkere krone bidrar til lavere prisvekst på det vi kjøper fra utlandet.

Figur: Veksten i norsk økonomi er lav

Veksten i norsk økonomi er lav. Husholdningenes forbruk ser ut til å ha holdt seg bedre oppe mot slutten av fjoråret enn vi anslo i desember. På den annen side selges det få nye boliger, og byggeaktiviteten er lav. Den lave aktiviteten i byggenæringen står i kontrast til høy vekst for leverandører til petroleumsnæringen.

Mange er i jobb, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det tegn til at arbeidsmarkedet ikke er like stramt som før. Veksten i sysselsettingen har avtatt, og arbeidsledigheten steg litt gjennom fjoråret. Sammenlignet med våre anslag fra desember har arbeidsledigheten utviklet seg som ventet, mens det ser ut til at litt flere er i jobb.

Figur: Prisveksten om lag som anslått

Prisveksten har avtatt siden i fjor sommer, men er fortsatt klart over målet vårt. I løpet av høsten har energiprisene økt, slik at den samlede konsumprisveksten har kommet noe opp igjen. Ser vi bort fra energivarer og endringer i avgifter, avtok inflasjonen til 5,5 prosent i desember. Det var om lag som anslått. Prisveksten falt både på varene vi importerer og på varer og tjenester vi produserer her hjemme.  

Figur: Renten blir trolig liggende på dagens nivå en god stund

Komiteens vurdering er at renten nå er tilstrekkelig høy for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Pengepolitikken virker innstrammende, og økonomien kjøler seg ned. Det vil ta tid før vi ser de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Samtidig har bedriftenes kostnader økt mye de siste årene. Fortsatt høy lønnsvekst og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil trolig bremse nedgangen i prisveksten. Vi tror derfor det vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Etter hvert som prisveksten kommer ned og forholdene i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette renten ned igjen.

Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kostnadsveksten i bedriftene holder seg oppe, eller kronen igjen svekker seg, kan prisveksten holde seg høy lenger. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi så for oss i desember.