Med forbehold om endringer under fremføringen. Foredraget bygger på vurderingene gitt på Norges Banks pressekonferanse etter rentemøtet i hovedstyret 16. august og Inflasjonsrapport 2/06.

Den økonomiske situasjonen

Konjunkturoppgangen i norsk økonomi fortsetter. Lønnsomheten i næringslivet er god. Bedriftene tar opp lån og investerer. Sysselsettingen stiger raskt, arbeidsledigheten faller og husholdningenes etterspørsel fortsetter å vokse. Kapasitetsutnyttingen i økonomien øker, og flere virksomheter møter skranker. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for andre kvartal gir fortsatt positive signaler for utviklingen i norsk industri. Et klart flertall av industrilederne vurderer de generelle utsiktene for tredje kvartal som bedre enn for andre kvartal. Samtidig er veksten i konsumpriser uten energivarer fortsatt lav, og lavere enn inflasjonsmålet.

Norges Bank søker å sette en rente som gir en rimelig avveiing mellom hensynet til å stabilisere inflasjonen på målet og stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Den fleksible inflasjonsstyringen bygger bro mellom pengepolitikkens langsiktige oppgave, som er å forankre forventningene om lav og stabil inflasjon, og det mer kortsiktige hensynet til å stabilisere den økonomiske utviklingen. Den lave inflasjonen vi har hatt de siste årene er et resultat både av de avveiinger som har vært gjort i pengepolitikken og av uforutsette forstyrrelser til økonomien.

Norges Banks styringsrente ble satt ned fra 2002 fordi ny informasjon tydet på at utviklingen i produksjon og sysselsetting kunne bli svakere enn anslått, og at inflasjonen kunne bli lavere enn målet. Renten ble satt markert ned i 2003 og inn i 2004.

Det lave rentenivået har bidratt til betydelig økning i etterspørselen etter varer og tjenester. Økte oljeinvesteringer og gode priser i markeder for våre eksportprodukter har også bidratt. Fastlandsøkonomien har så langt i konjunkturoppgangen i gjennomsnitt vokst med nær 4 prosent.

Lønnsutviklingen gjenspeiler og påvirker konjunkturene. Den sterke veksten i sysselsettingen på 1990-tallet førte til en stigning i lønnskostnadene, som igjen bidro til dempet vekst. Den moderate lønnsveksten de senere årene går hånd i hånd med en sterk konjunkturoppgang. Lønnsveksten ser ut til å bli noe sterkere i år enn i fjor, men ikke høyere enn ventet.

Økningen i sysselsettingen var lenge mindre enn i konjunkturoppgangene på 1980- og 90-tallet. Gjennom første del av konjunkturoppgangen kom produksjonsveksten i stor grad gjennom en sterk økning i utførte timeverk. Dette gjenspeilte dels at den gjennomsnittlige arbeidstiden økte markert da sykefraværet falt i 2004. Økt aktivitet ga dermed ikke en vesentlig tilstramming i arbeidsmarkedet. Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 bidro også til å øke kapasiteten i økonomien. En vesentlig del av denne arbeidsinnvandringen skjer ved at utenlandske selskaper utfører oppdrag i Norge.

Antallet utenlandske arbeidstakere fra de nye EU-landene ser fortsatt ut til å vokse sterkt, særlig innen bygge- og anleggsbransjen. Økt sykefravær og stadig flere og flere på trygd bidrar på den annen side til å trekke ned produksjonskapasiteten i år. I løpet av det siste halvåret er det kommet klarere tegn på knapphet på arbeidskraft i norsk økonomi.

Arbeidsledigheten har gått markert ned og er nå på et lavt nivå. Sysselsettingen fortsetter å øke, mens arbeidsstyrken har vært om lag uendret de siste månedene. Den registrerte arbeidsledigheten utgjorde sesongjustert 2,5 prosent av arbeidsstyrken i august. Antall registrert ledige justert for sesongfaktorer var drøyt 61000 personer. Arbeidsledigheten har avtatt for alle yrkesgrupper. Nedgangen har vært sterkest innen industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-yrker.

Denne utviklingen bekreftes også fra Norges Banks regionale nettverk. Fra runden på forsommeren ble det rapportert om høy kapasitetsutnytting i bygge- og anleggsbransjen og i industrien, særlig blant leverandører til oljeindustrien. Det ble meldt om knapphet på ingeniører og prosjektledere. Også innen tjenesteyting rettet mot næringslivet meldte mange av kontaktbedriftene om økende knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Det var imidlertid fortsatt ledig kapasitet i varehandelen og i tjenesteyting rettet mot husholdningene.

Det er begrenset hvor mye tilbudet av norsk arbeidskraft kan øke framover. Yrkesfrekvensene er historisk høye, spesielt når vi tar hensyn til demografiske utviklingstrekk.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har likhetstrekk med utviklingen forut for den sterke lønns- og kostnadsveksten fra 1998. Flere forhold kan forklare at lønnsveksten så langt har vært moderat. Økt arbeidsinnvandring og bruk av mulighetene et internasjonalt arbeidsmarked gir, kan ha ført til at det er lagt større vekt på det høye lønnsnivået i Norge relativt til våre handelspartnere. Arbeidsinnvandringen har også bidratt til å redusere flaskehalser i en del næringer.

Utviklingen i region Nord skiller seg ikke vesentlig fra resten av landet. Fra regionen ble det rapportert om utsikter til god vekst i de fleste næringene. Industrien, varehandelen og kommune- og sykehussektoren forventet moderat vekst i investeringene. I tjenesteytende sektor var det forventninger om nullvekst i investeringene. Det ble rapportert om moderat vekst i sysselsettingen i alle sektorer, med unntak av kommune- og sykehussektoren hvor den var uendret. Tilgangen på arbeidskraft var forholdsvis god i industrien og varehandelen i denne regionen. I bygg og anlegg, tjenesteyting og kommune- og sykehussektoren ble det rapportert om begrenset tilgang på blant annet ingeniører, prosjektledere og sykepleiere.

I Helgelandsregionen spiller industrien og primærnæringene en større rolle enn i region Nord for øvrig og landet som helhet. Offentlig sektor spiller også en større rolle enn i landet som helhet, blant annet som følge av at offentlige institusjoner som Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral og NRKs lisensavdeling er lokalisert til regionen.

Nordland er største produsent av oppdrettsfisk i Norge. I 2005 ble det produsert over 126 000 tonn i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Laks utgjorde størstedelen av produksjonen.

Prisene som oppnås på fersk oppdrettslaks er for tiden gode. Prisene har falt litt siden juni, men er fortsatt høye. Det bidrar til god inntjening i næringen.

Sysselsettingen i regionen øker, og arbeidsledigheten er på det laveste nivået på flere år. Utbyggingene av Skarv Idun-feltene ventes å bidra til økt sysselsetting og aktivitet framover. Dette kan skje både direkte ved at bedrifter i området får leverandøroppdrag i forbindelse med utbygging av feltene og ved at det etableres landbaserte støttefunksjoner. Utbyggingene kan også gi positive ringvirkninger til bedrifter innen tjenesteyting, bygg og anlegg og industri.

Prisstigningen i Norge har vært økende siden konjunkturoppgangen begynte. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,2 prosent i juli.

Energivarer som strøm og olje har bidratt mye til prisstigningen det siste året. De siste 12 månedene fram til utgangen av juli var veksten i energiprisene 16 prosent. Siden begynnelsen av 2001 har prisveksten på energivarer i gjennomsnitt vært over 7 prosent. Framover ser vi for oss at veksten i energiprisene etter hvert vil avta. Men prisene vil trolig holde seg på et høyt nivå, og de vil kunne variere en god del rundt dette nivået.

Svingninger i energiprisene kan bidra til at konsumprisveksten varierer betydelig fra måned til måned. Høye strømpriser vil bidra til at veksten i KPI vil kunne tilta gjennom 2006. Fra neste år kan en avtakende vekst i energiprisene bidra til redusert vekst i KPI.

Prisutviklingen på andre varer enn energi har vært moderat de senere årene og har vært preget av utviklingen i importprisene. Prisimpulsene fra konsumvarer som importeres til Norge har vært negative i nesten alle årene siden midten av 1990-tallet. Dette skyldes blant annet økt handel og vridning av importen mot lavkostland. Prisimpulsene fra importerte konsumvarer ventes fortsatt å bidra til lavere prisvekst framover, men mindre enn i de senere årene.

Utviklingen i prisene på norskproduserte varer og tjenester bidro fram til i år til økt vekst i KPI. Fra høsten 2004 til høsten 2005 tiltok prisveksten på norskproduserte varer og tjenester. Siden årsskiftet har innenlandsk prisvekst falt litt tilbake og vært rundt 1,3 prosent. Justert for nedgangen i barnehagesatsene i januar i år har tolvmånedersveksten vært på 1,6 prosent. Prisveksten har vært lavere enn ventet både for varer og tjenester. Flere forhold kan ligge bak den lave prisveksten. Sterk konkurranse mellom ulike produsenter innen næringsmiddelindustrien og byggevareindustrien kan ha virket dempende på prisveksten. I tillegg har det vært kraftig vekst i produktiviteten i varehandelen de siste årene. Økt konkurranse kan ha bidratt til å dempe prisveksten også på bank- og forsikringstjenester.

Flere faktorer peker i retning av at prisstigningen vil tilta framover. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi øker, og dette vil bidra til høyere prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet vil trolig gi høyere lønnsvekst de neste årene. Økningen i oljeprisen gir høyere kostnader på innsatsvarer for produsentene. Økte kostnader knyttet til elektrisitet kan også slå ut i høyere priser på norskproduserte varer og tjenester.

Utsiktene for årene framover

Pengepolitikken vil i stigende grad måtte gjenspeile at norske virksomheter møter kapasitetsskranker.

Oljeprisen har betydning for aktivitetsnivået i norsk økonomi og inntektene til staten. De siste årene har oljeprisen økt sterkt. Råoljeprisen steg i løpet av sommeren til om lag 75 dollar per fat, blant annet som følge av konflikten i Midtøsten og redusert produksjon i Nigeria og USA. De siste ukene har oljeprisen falt noe igjen. Terminprisene for nordsjøoljen Brent Blend indikerer likevel at oljeprisen vil holde seg høy i flere år framover.

Eksportprisen på norsk naturgass følger i stor grad utviklingen i oljeprisen med et tidsetterslep. Siden i fjor høst har prisen på norsk gasseksport steget betydelig ifølge kvartalsrapportene til Statoil og Hydro. De nærmeste årene vil naturgass utgjøre en stadig større andel av den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel.

Investeringene i petroleumsvirksomheten har kommet opp på et høyt nivå etter tre år med sterk vekst. I 2005 var investeringene nesten 87 milliarder kroner, og vi legger til grunn at de vil øke noe også i inneværende år. De store utbyggingene av Ormen Lange og Snøhvit har bidratt til høye petroleumsinvesteringer, og den høye oljeprisen har ført til høy aktivitet også på felt som har vært i drift lenge. Utbyggingen av Skarv Idun-feltene bidrar til å holde petroleumsinvesteringene oppe fra 2007.

Opplysninger fra vårt regionale nettverk tyder på at petroleumsinvesteringene gir betydelige impulser til aktiviteten langs store deler av kysten. Ifølge nettverket venter bedriftene innen oljeleverandørnæringen fortsatt sterk vekst de nærmeste månedene.

Vi legger til grunn at nivået på investeringene vil holde seg oppe neste år, før det avtar noe når Ormen Lange og Snøhvit etter planene skal være ferdigstilt. Det er foreløpig ikke vedtatt nye prosjekter av tilsvarende størrelse, men vi venter at fortsatt høy oljepris vil bidra til høye investeringer både til leting og på felt i drift i årene som kommer.

Det er utsikter til at Statens pensjonsfond - Utland vil vokse sterkt. Med vår forutsetning for oljeprisutviklingen framover (terminprisen), innebærer en bruk i tråd med forventet realavkastning av fondet at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan øke med nær 15 milliarder 2006-kroner i både 2008 og 2009. Med en høykonjunktur i norsk økonomi vil det være i tråd med retningslinjene for finanspolitikken om bruken av petroleumsinntekter blir noe lavere. I anslagene har vi lagt til grunn at finanspolitikken vil gi en viss stimulans til samlet etterspørsel og produksjon i 2008 og 2009, men noe mindre enn utviklingen i den forventede avkastningen av fondet skulle tilsi.

Den økonomiske veksten i Sverige, Storbritannia og euroområdet er høy. I Kina og India er det fortsatt en sterk økonomisk utvikling. BNP-veksten i USA og Japan har avtatt. Konsumprisveksten er høy hos flere av våre handelspartnere som følge av stigende energipriser, men prisveksten for andre varer og tjenester er fortsatt moderat. Det er utsikter til fortsatt god vekst hos våre viktigste handelspartnere. Med en kapasitetsutnytting internasjonalt som øker mot et mer normalt nivå, vil etterspørselen rettet mot norske eksportbedrifter kunne holde seg oppe. Flere eksportbedrifter møter kapasitetsskranker. Særlig gjelder dette innenfor produksjon av metaller og raffinerte oljeprodukter. Veksten i eksporten de kommende årene vil trolig komme innen næringer som verksteds- og skipsbyggingsindustrien. I disse næringene er produksjonsveksten nå høy, og sysselsettingen vokser etter å ha falt i flere år.

Høy vekst i verdensøkonomien har bidratt til økte priser også på andre råvarer enn olje. Stigende priser på råvarer og høy aktivitet i markeder som er viktige for Norge har gitt vekstimpulser til norsk økonomi. Siden mai i år har råvareprisene svingt mye, men har samlet sett økt noe siden utgangen av juni. Internasjonale aksjemarkeder har stabilisert seg etter uroen i mai og hatt en liten oppgang siden juni. Hovedindeksen på Oslo Børs er nå om lag 15 prosent høyere enn ved årsskiftet.

Rentene er fortsatt lave hos flere av våre handelspartnere, selv om de hittil i år er blitt satt opp i flere land som følge av stigende energipriser og økt konsumprisvekst. I USA er det nå forventninger i markedet om at rentetoppen er nådd, og at renten vil bli satt ned i løpet av neste sommer. Det nærmeste året ventes det en oppgang i styringsrenten i euroområdet, Sverige, Storbritannia, Australia, Japan og Sveits. Norges Bank har i inflasjonsrapporten fra juni lagt til grunn at pengemarkedsrentene hos våre handelspartnere øker gradvis de neste tre årene. Forløpet for renten hjemme og ute trekker trolig i seg selv ikke i retning av store endringer i kronekursen.

Veksten i husholdningenes etterspørsel har vært høy de siste årene. Lavere renteutgifter som følge av nedgangen i rentenivået og forholdsvis høy reallønnsvekst økte husholdningenes kjøpekraft. Økte boligpriser kan også ha bidratt til veksten i privat konsum. Med høy vekst i sysselsetting og fallende arbeidsledighet venter vi at veksten i konsumet vil være høy også i inneværende år.

Siden inflasjonsrapporten ble publisert i juni, har strømprisene økt mer enn ventet. Også terminprisene for den kommende vinteren har økt. Økte strømpriser vil isolert sett kunne redusere husholdningenes kjøpekraft noe. På den andre siden er det god vekst i husholdningenes inntekter og forventninger i markedet om fall i strømprisene senere neste år.

Fortsatt stigende boligpriser kan bidra til å holde konsumveksten oppe. Boligprisene steg videre i sommer, og tolvmånedersveksten økte til 17,7 prosent i august. Boligbyggingen er fortsatt høy. Antallet igangsatte boliger var i 2005 det høyeste siden begynnelsen av 1980-tallet.

Etter hvert som rentenivået gradvis normaliseres, vil renteutgiftene øke for husholdningene. Sammen med anslått lavere vekst i sysselsettingen og høyere prisvekst i årene framover vil dette kunne redusere veksten i husholdningenes kjøpekraft. Økt lønnsvekst vil kunne trekke i motsatt retning. Samlet antar vi at moderat vekst i husholdningenes kjøpekraft vil gi lavere vekst i konsumet framover.

En gradvis økning av renten vil trolig dempe aktiviteten i boligmarkedet. Vi legger til grunn at boliginvesteringene vil vokse gjennom inneværende år, men mindre enn i fjor. Deretter vil veksten dempes ytterligere, og boliginvesteringene kan reduseres noe mot slutten av prognoseperioden. Veksten i boligpriser antas å avta.

Parallelt med den høye aktiviteten i boligmarkedet har husholdningene økt låneopptaket. Gjeldsveksten til husholdningene (K2) har avtatt noe de siste månedene, men holder seg på et høyt nivå. Vi venter at høyere rente og lavere boligprisvekst vil bidra til redusert vekst i husholdningenes gjeld de neste årene.

Kredittveksten til bedrifter i Fastlands-Norge har også økt kraftig det siste året. Økte realinvesteringer har trolig bidratt. Med utsikter til fortsatt høy kapasitetsutnytting i norsk økonomi, god lønnsomhet, god likviditet og stor optimisme i foretakene, venter vi sterk vekst i investeringene også i inneværende år. Etter hvert som veksten i økonomien gradvis avtar, venter vi at veksten i investeringene også blir dempet.

Pengepolitiske vurderinger og strategi

Pengepolitikken er innrettet mot at renten settes opp gradvis - i små og ikke hyppige skritt - mot et mer normalt nivå. Den pengepolitiske strategien i Inflasjonsrapport 2/06 er at foliorenten bør ligge i intervallet 2¾ - 3¾ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 1. november, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. I første halvår ble renten økt to ganger med 0,25 prosentenheter. Det var utsikter til at renten ville øke videre i om lag samme takt.

I samsvar med denne strategien besluttet Norges Banks hovedstyre i sitt møte 16. august å sette opp foliorenten med 0,25 prosentenheter til 3,00 prosent. Det ble pekt på at kapasitetsskranker og mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør en stadig større utfordring i flere virksomheter. Samtidig er inntjeningen i foretakene svært god. Skatteinngangen til kommunene har økt betydelig. Husholdningene og foretakene låner fortsatt mye. Eiendomsprisene stiger markert, og byggeaktiviteten er høy. Det er god vekst hos våre handelspartnere, og flere land har satt opp styringsrentene. Disse forholdene taler for en høyere rente.

Samtidig er prispresset i norsk økonomi, med unntak av energipriser, fortsatt ganske moderat. Kronekursen har svekket seg noe den siste tiden, men ser en utviklingen over flere kvartaler har kronen svingt en del rundt ganske sterke nivåer. Utviklingen i valutakursen er vanskelig å anslå. Forløpet for renten hjemme og ute trekker trolig i seg selv ikke i retning av store endringer i kronekursen.

Hovedstyret pekte videre på at hensynet til å bringe inflasjonen tilbake mot målet og forankre inflasjonsforventningene tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til at inflasjonen etter hvert tar seg opp. Renten vil derfor bli satt slik at pengepolitikken gradvis blir mindre ekspansiv.

Prognosene er usikre. Usikkerheten i anslagene for renten er illustrert med en sannsynlighetsvifte, og gjenspeiler at pengepolitikken reagerer på forstyrrelser i økonomien. Det bidrar til å øke usikkerheten om den fremtidige renten, men bidrar samtidig til å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Pengepolitikken kan ikke finstyre utviklingen i økonomien, men hindre de største utslagene når økonomien blir utsatt for forstyrrelser. I enkelte situasjoner kan det være riktig å gardere seg mot spesielt ugunstige utviklingstrekk. I referansebanen bringes renten gradvis opp mot et mer normalt nivå. Norges Bank vil løpende vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen.

Takk for at dere ville høre på!