Vi viser til departementets brev av 14. juli 2022 med forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften – innlemming av pantesikret gjeld i gjeldsinformasjonsordningen. Videre viser vi til vårt brev av 10. mai 2021 med innspill til departementets evaluering av forskriften, som det også er vist til i høringsnotatet.

Norges Bank har tidligere gitt uttrykk for at et gjeldsregister fortrinnsvis bør inneholde informasjon om all gjeld i husholdningene, jf. høringssvar 9.12.2016 og 15.9.2017. Innføringen av registre for usikret gjeld fra 2019 har bidratt til at finansinstitusjonene har fått bedre oversikt over usikret gjeld hos lånesøkere, og har trolig bidratt til at veksten i forbruksgjelden avtok. De gode erfaringene med gjeldsregistrene har styrket argumentene for å utvide registrene til å dekke pantesikret gjeld. Det vil gi finansforetakene mer oppdatert og lettere tilgjengelig informasjon om sikret gjeld, til bruk i kredittvurderinger. I tillegg vil utvidelse av gjeldsregistrene gi bedre informasjonsgrunnlag for myndighetenes analyser av utviklingen i norsk økonomi, tilsyn med finansforetak og for regulering av utlånspraksis.

Norges Bank mener lån med pant fast eiendom bør innlemmes i gjeldsinformasjonsloven og inkluderes i gjeldsregistrene. Den klart største delen av husholdningenes gjeld er med pant i bolig.

I tillegg kan det med fordel inkluderes lån med annen pant enn fast eiendom. Lån med annen pant enn fast eiendom kan utgjøre betydelige beløp for en husholdning, for eksempel lån med pant i bil eller båt. Å utvide registrene til å omfatte alle lån med pant vil også gi et mer komplett bilde av husholdningenes gjeld. 

Utvidelse av registrene vil stille nye krav til strukturen i informasjonen som registreres. Nedenfor følger noen innspill, blant annet basert på Norges Banks erfaring med analyser på aggregert nivå av informasjon fra Gjeldsregisteret. Norges Bank tilbyr seg også å bidra med innspill og vurderinger senere i prosessen.

Boliglån blir ofte tatt opp av flere personer som er solidarisk ansvarlig for å betjene lånet (medlåntakere). Videre kan pantet bestå av en eller flere eiendommer, være pantsatt av en eller flere hjemmelshavere, og panthavere kan ha ulik prioritet. For eksempel kan foreldre hjelpe barna sine i boligmarkedet ved å stille som medlåntaker eller gjennom tilleggspant i foreldrenes bolig. I dagens gjeldsregistre er usikret gjeld registrert per person. Ved innlemmelse av boliglån i registrene bør alle medlåntakere registreres med lånebeløpet de er gjensidig ansvarlig for. Videre bør hvert lån identifiseres med et entydig løpenummer, slik at medlåntakere kan hensyntas, blant annet for å unngå dobbelttelling ved uttak av gjeldsaggregater. Inndelingen i ramme- og nedbetalingslån fra dagens register bør videreføres.

Etter forslaget skal det for pantesikret gjeld “gis opplysninger om hva som er pantsatt og høyeste beløp pantesikkerheten skal dekke.” I tillegg bør det fremgå om lånet er sikret av realkausjonist (pant som eies av annen person enn låntaker) og om ulike låns prioritet til samme pant. Videre vil det for analyser av sårbarhet i husholdningssektoren være nyttig med informasjon om belåningsgrad for lån med pant i bolig, dvs. at også markedsverdi på pantsatt bolig registreres. Med gjeldende hjemmelsgrunnlag er det i første rekke finansforetakene som bør vurdere om det er hensiktsmessig for deres kredittvurderinger å inkludere belåningsgrad i registrene.

Med hilsen

Torbjørn Hægeland                            Henrik Borchgrevink

Direktør Finansiell stabilitet              Direktør Makrotilsyn