Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Motsyklisk kapitalbuffer skal som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes risikovektede eiendeler, men kan i særlige tilfeller settes høyere. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Det hadde sammenheng med utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å begrense smittespredningen, som førte til et kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Lavere bufferkrav reduserte risikoen for en strammere utlånspraksis som kunne forsterket tilbakeslaget som fulgte av pandemien.

Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer motstandsdyktige ved økonomiske tilbakeslag. Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygget seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Ved et økonomisk tilbakeslag som gir eller vil kunne gi høyere utlånstap og klart redusert tilgang på kreditt, bør bufferen settes ned for å øke bankenes utlånskapasitet. Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer er beskrevet i Norges Bank Memo 4/2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i andre kvartal 2021 legges frem i Pengepolitisk rapport 2/21.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter det kraftige fallet i fjor vår, men økt smitte og strengere smitteverntiltak bremset gjeninnhentingen i starten av inneværende år. Siden forrige pengepolitiske rapport har smittespredningen avtatt, og tempoet i vaksineringen har økt. Myndighetene har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet, og arbeidsledigheten har falt. Videre lettelser i smitteverntiltakene vil bidra til at forholdene i økonomien blir mer normale.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Bankene har kapital og likviditet til å opprettholde kredittilbudet. I Norges Banks utlånsundersøkelse meldte bankene om uendret kredittpraksis i første kvartal, og bankene venter ingen endring fremover. I obligasjonsmarkedet for foretak har utstedelsesvolumet vært høyt det siste halvåret, og risikopåslag er nær nivåene fra før uroen tiltok i mars i fjor.

Før reduksjonen i mars 2020 var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygget seg opp over lengre tid. Før utbruddet av pandemien var det vår vurdering at ubalansene ikke lenger bygget seg opp, og det var enkelte tegn til at de avtok. Veksten i eiendomsprisene hadde vært moderat i flere år, og gjeldsbelastningen hadde flatet ut. I løpet av koronapandemien har boligprisene økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Boligpriser målt i forhold til husholdningenes disponible inntekt var i første kvartal 2021 høyere enn toppen i 2017. Prisene på næringseiendom falt betydelig i første halvår i fjor, men fallet ble mer enn hentet inn i andre halvår. Den siste tiden har veksten i eiendomsprisene avtatt, og vi venter moderat vekst fremover. Vår vurdering er at finansielle ubalanser har økt noe det siste året. Både gjeld og eiendomspriser er på høye nivåer. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier et høyere bufferkrav.

Norske banker er lønnsomme. Bankenes utlånstap økte markert i første kvartal i fjor, men avtok gjennom året. For fjoråret sett under ett utgjorde tapene 0,6 prosent av samlede utlån. Tapene har avtatt til 0,1 prosent i første kvartal i år, som er lavere enn anslått. Det er fortsatt større usikkerhet om tapsutviklingen fremover enn normalt. Vi venter at utlånstapene blir lavere i år og neste år enn i 2020, men høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Finansdepartementet har anbefalt at norske banker begrenser utbyttebetalinger frem til utgangen av september, og alle de store bankene har foreslått utbyttebetalinger i tråd med anbefalingen. Kapitaldekningen i bankene økte videre i første kvartal og ligger godt over kapitalkravene. Norske banker er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å gi Finansdepartementet råd om å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022. Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om ytterligere økning i bufferkravet i løpet av året. Komiteen ser for seg at bufferkravet på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen                                      Torbjørn Hægeland
Sentralbanksjef                                    Direktør

Kopi: Finanstilsynet