Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Motsyklisk kapitalbuffer skal som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes risikovektede eiendeler, men kan i særlige tilfeller settes høyere. Etter råd fra Norges Bank reduserte Finansdepartementet i mars 2020 kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 til 1 prosent. Det hadde sammenheng med utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å begrense spredningen som førte til et kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Lavere bufferkrav reduserte risikoen for en strammere utlånspraksis som kunne forsterket tilbakeslaget som fulgte av koronapandemien.

Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Ved et økonomisk tilbakeslag som gir eller vil kunne gi høyere utlånstap og klart redusert tilgang på kreditt, bør bufferen settes ned for å øke bankenes utlånskapasitet. Kravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer er beskrevet i Norges Bank Memo 4/2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i første kvartal 2021 legges frem i Pengepolitisk rapport 1/21.

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Omfattende tiltak fra myndighetene bidrar til å dempe tilbakeslaget og reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Siden forrige pengepolitiske rapport og bufferråd i fjerde kvartal 2020 har økt smittespredning og strengere smittevern bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten, men det er utsikter til en noe raskere oppgang gjennom året enn tidligere antatt.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Bankene har kapital og likviditet til å opprettholde kredittilbudet. I Norges Banks utlånsundersøkelse meldte bankene om små endringer i sin kredittpraksis i fjerde kvartal. I obligasjonsmarkedet for foretak har utstedelser vært på høye nivåer, og risikopåslag er nær nivåene fra før uroen tiltok i mars 2020.

Før reduksjonen i mars var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygd seg opp over lengre tid. Både eiendomspriser og husholdningenes gjeldsbelastning er på høye nivåer. Siden mai i fjor har boligprisveksten tatt seg markert opp, og kredittveksten til husholdningene har økt noe. Prisene på næringseiendom falt i første halvår i fjor, men fallet ble mer enn hentet inn i andre halvår. Hensynet til finansielle ubalanser tilsier isolert sett et høyere bufferkrav.

Norske banker har god lønnsomhet selv om utlånstapene har økt. Tapene i fjor var de høyeste siden bankkrisen. Bankenes utlånstap økte markert i første kvartal, men avtok gjennom året. Det er fortsatt usikkerhet om tapsutviklingen fremover. Utlånstapene blir trolig lavere i år og neste år enn i 2020, men høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Finansdepartementet har anbefalt at norske banker begrenser utbyttebetalinger frem til utgangen september, og alle de store bankene har foreslått utbyttebetalinger i tråd med anbefalingen. Kapitaldekningen i bankene økte i fjerde kvartal og ligger godt over kapitalkravene. Norske banker er godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde kredittilbudet.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 1,0 prosent. Komiteen ser for seg at bufferkravet på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om å trappe opp bufferkravet i løpet av 2021.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen                                      Torbjørn Hægeland
Sentralbanksjef                                    Direktør

Kopi: Finanstilsynet