Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Motsyklisk kapitalbuffer skal som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes risikovektede eiendeler, men kan i særlige tilfeller settes høyere. Etter råd fra Norges Bank reduserte Finansdepartementet i mars kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 til 1 prosent.

Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Ved et økonomisk tilbakeslag som gir eller vil kunne gi høyere utlånstap og klart redusert tilgang på kreditt, bør bufferen settes ned for å øke bankenes utlånskapasitet. Bufferkravet bør ikke endres hyppig i forsøk på å styre kredittvekst eller formuespriser. Kravet bør heller ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer er beskrevet i Norges Bank Memo 4/2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i fjerde kvartal 2020 legges frem i Pengepolitisk rapport 4/20.

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp siden mars, men gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. På den annen side har det kommet positive vaksinenyheter, og det er utsikter til at vaksineringen kan starte tidlig til neste år. Det vil kunne gi en raskere oppgang enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på nivåene fra før pandemien.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Bankene har kapital og likviditet til å opprettholde kredittilbudet. I Norges Banks utlånsundersøkelse meldte bankene om små endringer i sin kredittpraksis i tredje kvartal. For fjerde kvartal venter bankene en svak innstramming i kredittpraksisen overfor husholdninger. Det henger sammen med at de midlertidige lettelsene i boliglånsforskriften ikke ble videreført etter tredje kvartal. I obligasjonsmarkedet for foretak har utstedelser vært på normale nivåer, mens risikopåslag fortsatt er litt høyere enn nivåene fra før uroen tiltok i mars.

Før reduksjonen i mars var kravet til motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent med bakgrunn i at finansielle ubalanser hadde bygd seg opp over lengre tid. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og har økt mye gjennom mange år. Etter å ha vokst kraftig i lengre tid, er eiendomsprisene på høye nivåer. De siste årene har gjeldsveksten avtatt, og eiendomsprisene har vokst moderat. I løpet av koronapandemien har boligprisveksten tatt seg markert opp, og kredittveksten til husholdningene har økt noe. Utviklingen bør ses i sammenheng med lavere utlånsrenter og den midlertidige lettelsen i boliglånsforskriften. Vedvarende høy boligprisvekst og økt kredittvekst kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Prisene på næringseiendom falt markert i første halvår i år, men fallet ble hentet inn i tredje kvartal.

Bankenes lønnsomhet økte noe fra andre til tredje kvartal, i hovedsak som følge av lavere utlånstap. Tapene avtok fra 1,0 til 0,3 prosent av samlede utlån fra første til tredje kvartal. Samlet var tapene i årets tre første kvartaler om lag tre ganger høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, men betydelig lavere enn under bankkrisen. Det er stor usikkerhet knyttet til tapsutsiktene. Utlånstapene blir trolig lavere i 2021 enn i 2020, men vil fortsatt ligge markert over gjennomsnittet de siste 20 årene.

Kapitaldekningen i bankene økte i tredje kvartal og ligger godt over kapitalkravene. Norske banker er godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde kredittilbudet. Bankenes lønnsomhet og kapitaldekning tilsier at de er i stand til å betale utbytte, men ved beslutninger om utbytte må fortsatt usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen hensyntas.

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 1,0 prosent. Slik komiteen nå vurderer den økonomiske utviklingen og utsiktene til tap og utlånskapasitet i bankene, vil komiteen gi råd om økt bufferkrav i løpet av 2021. Komiteen ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen                                      Torbjørn Hægeland
Sentralbanksjef                                    Direktør

Kopi: Finanstilsynet