Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Motsyklisk kapitalbuffer skal som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes risikovektede eiendeler, men kan i særlige tilfeller settes høyere.

Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Ved et kraftig tilbakeslag og klart redusert tilgang på kreditt bør bufferen settes ned for å motvirke at bankene strammer inn på utlån. Bufferkravet bør ikke endres hyppig i forsøk på å styre kredittvekst eller formuespriser. Kravet bør heller ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer er beskrevet i Norges Bank Memo 4/2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i tredje kvartal 2020 legges frem i Pengepolitisk rapport 3/20.

Etter råd fra Norges Bank reduserte Finansdepartementet i mars kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 til 1 prosent. Det hadde sammenheng med utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å begrense spredningen som førte til et kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Lavere bufferkrav reduserte risikoen for en strammere utlånspraksis som kunne forsterket tilbakeslaget.

Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp de siste månedene, men er fortsatt lavere enn ved inngangen til året. Uroen i finansmarkedene har avtatt videre, og risikopåslagene på bankenes finansiering er nesten tilbake til nivåene før mars.

Kredittveksten til foretak har falt markert siden september i fjor. Det henger sammen med lavere foretaksinvesteringer. Kredittveksten til husholdningene har avtatt gradvis i tre år, men har flatet uten den siste tiden. I Norges Banks utlånsundersøkelse for andre kvartal meldte bankene om høy etterspørsel etter boliglån fra husholdningene, mens foretakenes etterspørsel avtok noe. Bankene meldte om små endringer i sin kredittpraksis i andre kvartal og venter uendret kredittpraksis i tredje kvartal. Utstedelser av obligasjoner til foretak har tatt seg opp de siste månedene, og risikopåslagene har avtatt noe. Samlet tyder dette på at foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt.

I boligmarkedet har prisveksten vært moderat de siste årene. Siden mai har imidlertid prisveksten tatt seg opp, og omsetningen har vært høy sammenliknet med tidligere år. Utviklingen kan ses i sammenheng med svært lave utlånsrenter og den midlertidige lettelsen i boliglånsforskriften. De siste årene har boligbyggingen avtatt, mens veksten i antall husholdninger har holdt seg oppe. Sammen med lave renter kan det bidra til prispress fremover, særlig i sentrale områder. Vedvarende høy boligprisvekst og økende kredittvekst i husholdningene kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg videre opp.  

I næringseiendomsmarkedet er særlig kontormarkedet viktig siden bankene har betydelig utlån til dette segmentet. En relativt stor andel av kontormassen ligger i Oslo. Salgsprisene for prestisjelokaler i Oslo er høye etter å ha vokst mye over flere år. I første halvår i år falt prisene. Særlig bidro lavere leiepriser til nedgangen. Vi venter ikke et stort fall i salgsprisene fremover.

Bankenes lønnsomhet økte fra første til andre kvartal, i hovedsak som følge av lavere utlånstap. Utlånstapene i andre kvartal var likevel klart høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Det skyldes i hovedsak tap på utlån til oljerelaterte næringer. Det er fortsatt usikkerhet om tapsutviklingen fremover. På kort sikt er tapsrisikoen særlig knyttet til utviklingen i oljerelaterte næringer. På lengre sikt vil utviklingen i næringseiendom være særlig viktig. Næringseiendomsforetakene har en relativt høy egenkapitalandel, og vi venter at bankenes tap på utlån til næringseiendom vil være begrenset de neste årene. Norske banker er godt rustet til å tåle økte tap og samtidig opprettholde kredittilbudet. Kapitaldekningen i bankene økte i andre kvartal og ligger godt over kapitalkravene.  

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 1,0 prosent. Komiteen forventer ikke å gi råd om å øke bufferkravet igjen før tidligst i første kvartal 2021.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Torbjørn Hægeland

Kopi: Finanstilsynet