Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Motsyklisk kapitalbuffer skal som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av bankenes risikovektede eiendeler, men kan i særlige tilfeller settes høyere.

Bankene bør bygge og holde en motsyklisk buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Ved et kraftig tilbakeslag og klart redusert tilgang på kreditt bør bufferen settes ned for å motvirke at bankene strammer inn på utlån. Bufferkravet bør ikke endres hyppig i forsøk på å styre kredittvekst eller formuespriser. Kravet bør heller ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Norges Banks rammeverk for råd om motsyklisk kapitalbuffer er beskrevet i Norges Bank Memo 4/2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i andre kvartal 2020 legges frem i Pengepolitisk rapport 2/20.

Etter råd fra Norges Bank reduserte Finansdepartementet i mars kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 til 1 prosent. Det hadde sammenheng med utbruddet av koronaviruset og tiltakene for å begrense spredningen som har ført til et kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Lavere bufferkrav reduserer risikoen for en strammere utlånspraksis som kan forsterke tilbakeslaget.

Utviklingen siden bufferkravet ble satt ned i midten av mars, bekrefter at norsk økonomi er rammet av et kraftig tilbakeslag. Omfattende tiltak fra myndighetene har dempet tilbakeslaget. Samtidig har uroen i finansmarkedene avtatt, og risikopåslagene på bankenes finansiering har falt.

Kredittveksten til foretak har falt markert det siste halve året, mens kredittveksten til husholdningene har avtatt gradvis i tre år. I april falt veksten noe videre for både foretak og husholdninger. Myndighetenes tiltak bidrar til å holde både tilgangen på og etterspørselen etter kreditt oppe. I Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal varslet bankene at de ville stramme noe inn på sin kredittpraksis i andre kvartal. Utstedelser av obligasjoner til foretak var lav i mars, men har tatt seg opp i april og mai. Samlet tyder dette på at foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt.

I boligmarkedet falt både omsetning og priser brått i mars, men tok seg nokså raskt opp igjen. Boligprisene steg vesentlig i mai og hentet inn mesteparten av prisfallet. Utviklingen i boligmarkedet tyder derfor ikke på at vi vil få et prisfall som gir ytterligere innstramming i husholdningenes konsum og økte tap i bankene.

Høye næringseiendomspriser er en av de viktigste sårbarhetene i det finansielle systemet. Innen denne næringen er eiere av handels- og hotelleiendommer spesielt hardt rammet av tilbakeslaget. For finansiell stabilitet er kontormarkedet særlig viktig siden bankene har betydelig utlån til dette segmentet. En relativt stor andel av kontormassen ligger i Oslo. Salgsprisene for prestisjelokaler i Oslo falt markert i første kvartal. Både lavere leiepriser og høyere avkastningskrav bidro til nedgangen. Næringseiendomsforetakene har en relativt høy egenkapitalandel, og foreløpige analyser tyder på at bankene ikke vil ha store tap til næringen det neste året.

Økte utlånstap har redusert bankenes lønnsomhet. Bankenes resultater i første kvartal viste annualiserte tap på omtrent 1 prosent av utlån. Norske banker er solide og kan tåle tap. Våre beregninger tyder på at reduksjonen av motsyklisk kapitalbuffer har bidratt til at bankene kan tåle tap på over to prosent av utlån i 2020 og samtidig opprettholde kredittilbudet, selv i et tilfelle med betydelig inntektsfall. Vi venter at bankenes utlånstap i 2020 vil ligge under dette nivået, men det er betydelig usikkerhet om tapsutviklingen. Svekkede økonomiske utsikter kan gi høyere utlånstap enn forventet. På kort sikt er tapsrisikoen særlig knyttet til utviklingen i oljerelaterte næringer. På lengre sikt vil utviklingen i næringseiendom være særlig viktig.

Skulle økte tap i banksystemet føre til klart redusert tilgang på kreditt, vil det kunne bli aktuelt å redusere kravet til motsyklisk kapitalbuffer ytterligere. Bankene bør gjennomføre tiltak for å sikre at de kan opprettholde kredittilbudet. Ved fastsettelse av utbytte fremover bør dette hensyntas.

Skulle veksten i eiendomspriser og gjeldsopptak etter hvert skyte fart, blant annet som følge av vedvarende lave renter, vil finansielle ubalanser kunne bygge seg opp. Da vil det bli aktuelt å øke motsyklisk kapitalbuffer igjen.  

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 1,0 prosent. Beslutningen var enstemmig. Komiteen forventer ikke å gi råd om å øke bufferkravet igjen før tidligst i første kvartal 2021. Normalt vil det da tidligst være krav om å iverksette høyere motsyklisk kapitalbuffer i første kvartal 2022.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Torbjørn Hægeland

Kopi: Finanstilsynet