Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. I henhold til finansforetaksloven skal motsyklisk kapitalbuffer som hovedregel utgjøre mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget, men kan i særlige tilfeller settes høyere. Kravet er i dag 2,0 prosent, og Finansdepartementet besluttet i desember i fjor at kravet skal øke til 2,5 prosent med virkning fra 31. desember 2019. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i fjerde kvartal 2019 legges frem i Pengepolitisk rapport 4/19. Norges Bank publiserte 16. desember 2019 et revidert rammeverk for hva som bør inngå i beslutningsgrunnlaget for rådet, se Norges Bank Memo 4/2019.

Bankene bør bygge opp og holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygget seg opp. Store finansielle ubalanser innebærer en fare for en brå nedgang i etterspørselen fra husholdninger og foretak og store tap i bankene. Dagens krav til motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent og den vedtatte økningen til 2,5 prosent har bakgrunn i at finansielle ubalanser har bygget seg opp over lang tid.

Bufferen skal gjøre bankene mer motstandsdyktige ved tilbakeslag og bør ikke endres hyppig i forsøk på å styre kredittvekst eller formuespriser. Bufferkravet bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Ved et kraftig tilbakeslag og klart redusert tilgang på kreditt bør bufferen settes ned for å motvirke at bankene strammer inn på utlån.

I vurdering av finansielle ubalanser legger Norges Bank vekt på utviklingen i kreditt og eiendomspriser, samt risikoprising og utlånsbetingelser. Videre vurderer Norges Bank husholdningenes og foretakenes tilgang på kreditt, bankenes evne til å tåle tap og hvilken effekt en eventuell endring i bufferkravet vil ha på bankene og økonomien.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy. Gjelden vokser fortsatt raskere enn inntektene, men forskjellen har avtatt det siste året. Det skyldes både vekst i disponibel inntekt og lavere vekst i husholdningenes gjeld. Veksten i foretakenes innenlandske kreditt holder seg oppe og har vært høyere enn veksten i økonomien siden andre kvartal 2017. De siste årene har bankgjelden og omsetningen i foretakene vokst om lag i takt.  

Eiendomsprisene er høye etter å ha vokst kraftig i mange år. I boligmarkedet har prisveksten vært moderat de siste to årene, og aktiviteten holder seg oppe. Boligpriser målt i forhold til husholdningenes disponible inntekt fortsetter å avta. Veksten i beregnede salgspriser på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo har avtatt det siste året.  

Vår vurdering er at finansielle ubalanser ikke lenger bygger seg opp, og at det nå er enkelte tegn til at de avtar. Husholdningenes gjeldsvekst har gradvis avtatt og er nå nær veksten i disponibel inntekt. Moderat boligprisvekst de siste årene har redusert sårbarheten i boligmarkedet. Den avdempede veksten i gjeld og boligpriser kan ses i sammenheng med krav til bankenes utlånspraksis og renteøkningene det siste året. I markedet for næringseiendom har den kraftige prisveksten avtatt.

Bankene har god lønnsomhet, lave tap og god tilgang på markedsfinansiering. Utviklingen i utlånsvekst og kredittpraksis tyder på at foretak og husholdninger har god tilgang på kreditt.

Bankene oppfyller kapitalkravene og ligger godt an til å møte varslede kapitalkrav. Stresstesten i Finansiell stabilitet 2019 viser at bankene har kapital til å tåle store utlånstap, og at økningen i motsyklisk kapitalbuffer fra 2,0 til 2,5 prosent vil gjøre det lettere for banksektoren å opprettholde kredittilbudet ved et tilbakeslag i økonomien.

Norges Banks hovedstyre har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019. Beslutningen var enstemmig.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen                                                               Torbjørn Hægeland

Kopi: Finanstilsynet