Vi viser til høring av 27. september 2018 der Finansdepartementet ber om merknader til forskriftsutkast om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.

Forskriftsutkastet er langt på vei en videreføring av eksisterende retningslinjer.[1] Finanstilsynet motiverer i hovedsak forskriftsfesting med mangler i foretakenes gjennomføring av retningslinjene og behovet for forbrukerbeskyttelse. Retningslinjene stiller blant annet krav om (i) at låntakers samlede gjeld ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt (gjeldsgrad), (ii) at låntakers gjeldsbetjeningsevne skal testes mot en renteøkning på 5 prosentenheter, (iii) at det skal betales avdrag, og (iv) at det ikke bør innvilges lån med løpetid over fem år.

Basert på Finanstilsynets utvalg av banker og finansieringsforetak som dekker hoveddelen av forbrukslånsmarkedet, var volumet av forbrukslån 108,4 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2018. Dette utgjør om lag 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld. Årsveksten i forbrukslån var 13,2 prosent i 2017, som er vesentlig høyere enn veksten i kreditt til husholdninger (K2) på 6,4 prosent.

Forbrukslån utgjør en begrenset andel av husholdningenes samlede gjeld, og omfanget innebærer i seg selv ikke noen vesentlig risiko for finansiell stabilitet. Samtidig er rentene på forbrukslån høye. Store kostnader knyttet til forbrukslån kan påvirke husholdningenes evne til å betjene annen gjeld. Kreditors rettslige stilling i Norge er sterk. Mislighold av forbrukslån kan derfor smitte over til andre kreditorer gjennom krav om tvangssalg av bolig og andre panteobjekter.
Forbrukslånsbankene er en del av det norske finansielle systemet. Hvis det blir usikkerhet om forretningsmodellen i norske forbrukslånsbanker er bærekraftig på sikt, kan usikkerheten smitte over på det norske finansielle systemet som helhet.

Rapporten Finansiell stabilitet 2018 inneholder en analyse av effektene av kravene i forskriften, se vedlegg. Analysen er basert på mikrodata og benytter siste tilgjengelige likningstall fra 2016, som var før Finanstilsynet fastsatte retningslinjer for forbrukslån. Analysen viser at nesten en fjerdedel av husholdningene med forbrukslån i 2016 ville vært begrenset av minst ett av de foreslåtte kravene. Kravet til avdrag og løpetid er klart mest bindende. Beregningene tyder på at kravene i forslaget til forskrift særlig vil begrense låneopptakene til yngre husholdninger, husholdninger med lav inntekt og husholdninger uten bolig. Beregningene tyder samtidig på at halvparten av forbruksgjelden som ville blitt begrenset av forskriften, ligger i husholdninger med årsinntekt etter skatt over 575 000 kroner. Selv om kun en fjerdedel av husholdningene som begrenses av kravene eier bolig, holder disse to tredjedeler av forbruksgjelden slik den identifiseres i analysen.

Norges Bank merker seg at forskriftsutkastet langt på vei er en videreføring av eksisterende retningslinjer og er enig med Finanstilsynet i at det er behov for å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for forbrukslån. Selv om forbrukslån utgjør en begrenset andel av samlede lån, vil forskriftsfestingen kunne bidra til å dempe gjeldsoppbygging i sårbare husholdninger.

Norges Bank støtter kravet om at kredittvurderingen skal dokumenteres og baseres på lånesøkers samlede finansielle stilling. For å unngå potensielt uheldige vridninger mellom ulike typer kreditter er det hensiktsmessig at forskriften bygger på regelverket i boliglånsforskriften, slik Finanstilsynet foreslår. Kredittvurderingen skal, som i boliglånsforskriften, baseres på lånesøkers inntekt og relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. Kredittvurderingen skal ta utgangspunkt i lånesøkers samlede gjeld. Gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister.

Norges Bank støtter både kravet om månedlige avdrag med en maksimal tilbakebetalingstid på fem år og at dette kravet inngår i vurderingen av gjeldsbetjeningsevnen.

Norges Bank støtter videre at det av hensyn til forbrukervern ikke innføres noen avvikskvote.

Regulering av kredittmarkedene må avveie hensynet til effektive kredittmarkeder mot hensynet til å begrense oppbygging av risiko i det finansielle systemet. I et effektivt kredittmarked bør det også være mulig å innvilge forbrukslån innenfor god forretningsskikk. Norges Bank mener at forskriftsforslaget ikke er til hinder for dette.

Med hilsen

Øystein Olsen
Sentralbanksjef

Torbjørn Hægeland
Avdelingsdirektør

Fotnoter:

1. Retningslinjene ble innført i 2017, se Finanstilsynets rundskriv 5/2017 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.