Norges Banks hovedstyre har besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 2 prosent.

Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlag og gi Finansdepartementet råd om nivået på bankenes motsykliske kapitalbuffer fire ganger i året. Beslutningsgrunnlaget for Norges Banks råd i tredje kvartal 2018 legges frem i Pengepolitisk rapport 3/18.

Bankene bør bygge opp og holde en buffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp. Finansielle ubalanser øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene. Ved tilbakeslag i økonomien og store tap i bankene kan bufferkravet settes ned for å motvirke at en strammere utlånspraksis forsterker nedgangen.

Norges Banks vurdering av finansielle ubalanser tar utgangspunkt i utviklingen i kreditt og eiendomspriser, samt andelen markedsfinansiering i bankene. Bufferkravet er ikke et virkemiddel for å finstyre økonomien, og bufferen bør ikke uten videre trappes ned selv om det skulle være tegn til at finansielle ubalanser avtar. Et råd om å redusere bufferkravet vil blant annet baseres på informasjon om markedsuro og utsikter til store tap i bankene og vesentlig innstramming i tilbudet av kreditt.

De store norske bankene har god lønnsomhet og lave tap, og oppfyller det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning. I andre kvartal 2018 økte bankenes lønnsomhet. Samtidig økte bankene utlånene, og kapitaldekningen var omtrent uendret fra første kvartal. Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering, og andelen markedsfinansiering har vært nokså stabil over lengre tid.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og gjelden har lenge vokst raskere enn inntektene. Gjeldsveksten har avtatt noe de siste årene, men har vært stabil de siste månedene.

Foretakenes kredittvekst har avtatt noe de siste månedene. Kreditt til foretak har vokst raskere enn verdiskapingen i økonomien siden andre kvartal i fjor. De norske bankene har økt utlånsveksten til foretak, og det er høy aktivitet i obligasjonsmarkedet. Foretakene har god tilgang på kreditt, og kredittveksten er bredt basert.

Boligprisveksten har vært lav de siste månedene etter en innhenting av prisfallet fra i fjor. I markedet for næringseiendom er det fortsatt sterk vekst i beregnede salgspriser på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Så langt i år har prisene steget som følge av økte leiepriser, mens avkastningskravet har vært stabilt.

Dagens krav til motsyklisk kapitalbuffer på 2 prosent har bakgrunn i at finansielle ubalanser har bygd seg opp, som følge av vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning og sterk vekst i eiendomspriser over lengre tid.

Husholdningenes gjeldsbelastning stiger videre, men gjeldsveksten har avtatt noe det siste året. Fremover ventes det at gradvis økte renter, ferdigstilling av nye boliger og lav befolkningsvekst vil holde boligprisveksten nede. I markedet for næringseiendom har den høye prisveksten de siste årene økt risikoen for et markert prisfall lenger frem. Vurderingen av finansielle ubalanser er samlet sett lite endret siden forrige kvartal.

Etter en samlet vurdering har Norges Banks hovedstyre besluttet å gi Finansdepartementet råd om å holde bufferkravet uendret på 2 prosent. Beslutningen var enstemmig.

I arbeidet med rådet om motsyklisk kapitalbuffer har Norges Bank og Finanstilsynet utvekslet informasjon og vurderinger.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen

Torbjørn Hægeland

Kopi: Finanstilsynet