Det finansielle systemet er noe mindre utsatt enn i forrige rapport. Bankene har god inntjening og har økt sin egenkapital. Nesten alle bankene oppfyller allerede de varslede kapitalkravene i Basel III. Mange banker har for lite likvide eiendeler og for lite stabil finansiering til å møte de varslede likviditetskravene i Basel III. Bankene er fremdeles sårbare for svikt i de internasjonale finansmarkedene. De makroøkonomiske forholdene har bedret seg. Lønnsomheten i norske foretak og deres evne til å betjene gjeld har tatt seg opp. Gjeldsbelastningen til norske husholdninger er imidlertid høy og ventes å øke. Husholdninger med høy gjeldsbelastning vil være sårbare overfor inntektsbortfall eller en markert økning i renten.

Utviklingen i den norske banksektoren
Bankene har god inntjening. Lave utlånstap bidro til bedring av resultatene gjennom fjoråret. Fortsatt god vekst i norsk økonomi og lave tap på utlån vil trolig bidra positivt til resultatene i 2011.

Om lag halvparten av bankenes overskudd i 2010 ble tillagt egenkapitalen, og egenkapitalandelen økte med 0,8 prosentenheter. Bankenes kjernekapitaldekning økte fra 10¼ prosent i tredje kvartal til 11¾ prosent i fjerde kvartal 2010, men over halvparten av økningen skyldes bruk av nye interne modeller for å anslå forventet tapsrisiko på utlån på en betydelig del av foretaksporteføljen. Nesten alle bankene oppfyller allerede de varslede kapitalkravene i Basel III, men kapitaldekningen er fremdeles lavest i de store bankene. De fleste bankene har også tilstrekkelig kapitaldekning til å kunne møte et krav om en motsyklisk buffer. 

Ved utgangen av 2010 manglet fortsatt de største bankene en betydelig andel langsiktig markedsfinansiering for å oppfylle Baselkomiteens foreslåtte krav til stabil finansiering. De fleste små og mellomstore bankene oppfylte kravet på morbanknivå. Mange banker oppfylte ikke Baselkomiteens krav til likviditetsbuffer. Etter hvert som avtalene i bytteordningen forfaller, vil bankens beholdning av likvide eiendeler falle og gjøre det vanskeligere å oppfylle kravene. En stor del av den kortsiktige markedsfinansiering er i utenlandsk valuta.

Risikobildet
Et viktig formål med våre analyser er å avdekke forhold som kan svekke utsiktene og true stabiliteten i det finansielle systemet:

• Den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp både i Norge og hos våre handelspartnere. Dette reduserer risikoen for tap på bankenes utlån. Men veksten er ulikt fordelt, med høy vekst i fremvoksende økonomier og svak vekst i mange industrialiserte land. I mange land er gjelden høy i offentlig og privat sektor, og den nødvendige nedbelåningen vil ta tid. Det vil kunne dempe etterspørselen i disse landene fremover. Vedvarende høye priser på olje og andre råvarer kan også gi lavere vekst i verdensøkonomien.
• Lønnsomheten i de børsnoterte foretakene har fortsatt å øke siden forrige rapport. Foretakenes evne til å betjene gjelden er styrket, og bidrar til å dempe tapsrisikoen på bankenes utlån. Norske banker har betydelige utlån til næringseiendom og skipsfart. Omsetningen av næringseiendom tok seg opp i 2010. I Osloregionen, som er en viktig del av næringseiendomsmarkedet, økte salgsprisene på kontorer betydelig gjennom 2010. Leieprisene var nær uendret. Fraktratene innen skipsfart har fortsatt å falle. Vedvarende lave fraktrater utgjør en risiko for at lønnsomheten til flere rederier kan svekkes og at panteverdiene reduseres. Det kan føre til tap i bankene fremover.
• Husholdningenes gjeld vokser raskere enn deres disponible inntekt. Gjeldsbelastningen økte derfor noe i 2010, og vi venter at den vil fortsette å øke de nærmeste årene. Lave renter bidrar til at husholdningenes evne til å betjene gjelden synes god på kort sikt, men rentebelastningen vil øke etter hvert som renten settes opp mot et mer normalt nivå. Husholdninger med høy gjeldsbelastning er sårbare overfor inntektsbortfall eller en markert økning i renten. I en slik situasjon vil mange bli nødt til å redusere konsumet og en del ville kunne få problemer med å betjene lånene sine. Lavere etterspørsel fra husholdningene vil virke negativt inn på foretakenes inntjening, noe som på lengre sikt kan føre til økte tap på utlån til foretak. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2010 tyder på at bankene fortsatt gir mange boliglån med høy belåningsgrad, selv om andelen slike lån ble redusert fra 2008 til 2010.
• Til tross for at de største norske bankene har hatt god tilgang til finansiering og har fått låne til lavere rente enn de fleste europeiske banker de siste månedene, vil ny uro i internasjonale penge- og kredittmarkeder kunne svekke tilgangen på finansiering raskt. Selv om mange banker ute har styrket sin kjernekapitaldekning, er situasjonen i banksektoren fortsatt krevende i flere land. Mange banker i sentrale EU-land har behov for mer kapital og flere har store utlån til offentlig og privat sektor i Hellas, Irland, Portugal og Spania. Dersom markedets tillit til betjeningen av statsgjelden i ett eller flere av disse landene forsvinner, vil det igjen kunne oppstå uro i finansmarkedene.

Vi har gjennomført stresstester. Stresstester av bankenes kapitaldekning er gjort med utgangspunkt i et scenario med fornyet uro i penge- og kredittmarkedene og redusert vekst internasjonalt. Dette vil også kunne gi lavere vekst her hjemme. Testene viser at de norske bankene har tilstrekkelig kapital til å kunne takle økningen i utlånstap som følger av svakere økonomisk utvikling og fall i boligprisene. Faller i tillegg verdien av bolig- og næringseiendommer mer markert, kan imidlertid enkelte banker måtte hente mer kapital for å oppfylle kravene til kapitaldekning. I stresstesting av europeiske banker vektlegger de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA) bankenes eksponering mot europeiske statspapirer. Norske banker sitter i liten grad på slike papirer, og er derfor ikke direkte eksponert mot denne risikoen.

De to nye likviditetskravene som er foreslått i Basel III-regelverket, er utformet som stresstester av finansieringsstrukturen. Mange banker har for lite likvide eiendeler og for lite stabil finansiering til å møte de varslede likviditetskravene.

Oppfølging fra myndighetene
Finanskrisen viste at banker i mange land hadde for lite kapital og at finansieringsstrukturen var sårbar. De nye anbefalingene fra Baselkomiteen fra desember 2010 vil bidra til å gjøre det finansielle systemet mer robust. EU sikter mot å legge fram et utkast til direktiv i løpet av sommeren for hvordan de nye anbefalingene skal implementeres i EU. Som en del av EØS-avtalen, vil dette være et utgangspunkt for innføringen av nye minstekrav i Norge.

Banksektoren i mange land ble hardt rammet under finanskrisen, og Baselkomiteen har lagt opp til at kravene i Basel III gradvis skal fases inn fra 2013 til 2019 for å unngå at bankene tilpasser seg de nye kapitalkravene gjennom nedbelåning. Myndighetene i enkelte land har varslet at de vil innføre strengere krav til kapitaldekning enn minstekravene i Basel III, og at kravene vil bli innført raskere enn hva Baselkomiteen foreslår. Svenske myndigheter har nylig varslet at kravene vil bli innført tidligere i Sverige.

I Norge går bankene godt, og det er ikke tegn til stram kredittgiving. Nesten alle bankene har allerede nok kapital til å tilfredsstille de nye kravene til kapitaldekning. De nye kravene bør innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig. Innfasingsperioden bør være kortere enn det Baselkomiteen har foreslått. Siden de store nordiske bankene er aktive i flere land, bør myndighetene i Norden samarbeide om innfasingen.

Antatt tapsrisiko på bankenes utlån inngår i beregningen av hvor mye kapital bankene må holde. De store norske bankene har tatt i bruk egne modeller til å beregne risikovektene (IRB-modeller) på stadig flere porteføljer av bolig- og foretakslån. Det har gitt lavere risikovekter på disse porteføljene. Den risikovektede verdien av bankenes eiendeler er dermed redusert. Denne reduksjonen i beregningsgrunnlaget for kjernekapitaldekningen gjør kapitalkravene lettere å nå. For å hindre at lavere risikovekter fører til at bankene reduserer egenkapitalen de nærmeste årene, bør gulvet for overgangsordningen fra Basel I videreføres fram til Basel III er innført.

Særlig har risikovektene på boliglån falt mye, og i internasjonal sammenheng er risikovektene på boliglån i de store nordiske bankene svært lave. De trenger derfor lite egenkapital for å yte slike lån. I Norden ligger risikovektene for boliglån for banker som benytter IRB-modeller, på mellom 6 og 11 prosent, mens de gjennomgående er på mellom 13 og 20 prosent i de andre europeiske landene. En nedre grense på bankenes risikovekter for boliglån i tråd med vektene i andre europeiske land ville kunne redusere insentivene til å yte boliglån. Sammen med myndighetene i andre nordiske land, bør det arbeides for at det kan settes en slik grense på bankenes risikovekter.

Forventninger om at myndighetene vil støtte store og komplekse finansinstitusjoner dersom de får problemer, fører til at disse institusjonene kan låne til lavere rente i markedene. De store finansinstitusjonene tilpasser seg dermed med lavere kapitaldekning enn mindre banker. I Sverige har Finansinspektionen uttalt at kravet til storbankenes ansvarlige kapital forventes å bli 15-16 prosent i løpet av noen år. I Norge er det de største bankene som har den laveste kapitaldekningen. Behovet for mer kapital er størst i disse bankene.

Hvis de som yter kapital til bankene, har lett tilgang på informasjon om enkeltbankers finansieringsstruktur, vil det bidra til at bankene etterstreber en høy standard. Åpenhet om situasjonen i den enkelte bank vil også bidra til å dempe usikkerheten i finanssystemet i urolige tider. De nye likviditetskravene fra Baselkomiteen vil føre til at bankene må publisere mer informasjon om sin finansieringsstruktur, men allerede nå bør norske banker pålegges å publisere mer detaljert informasjon om blant annet forfallstruktur, ulike typer innskudd og utestående volum av markedsfinansiering i ulike markeder og valutaer. Tiltak bør iverksettes umiddelbart.

Med hilsen

Øystein Olsen 

Kristin Gulbrandsen

Kopi: Finanstilsynet

Fotnoter

1) Ifølge overgangsregelen skal minimumskravet til bankenes ansvarlige kapital i 2011 beregnet etter Basel II-kravene, være minst 80 prosent av kapitalen beregnet etter Basel I-kravene. Kravet omtales som gulvet for overgangsregelen. I utformingen av tiltak bør gulvet ses i sammenheng med en eventuell nedre grense på bankenes risikovekter for boliglån