Vi viser til brev 14.6.2010, hvor departementet ber om Norges Banks merknader til Finanstilsynets og Økokrims vurderinger av fjerning av tusenkroneseddelen som ledd i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Videre bes det om Norges Banks synspunkter på behovet for å beholde tusenkroneseddelen og om – og i tilfelle når – denne kan avvikles.

Tusenkroneseddelen har eksistert som den høyeste seddelvaløren siden kroner erstattet spesiedaler som pengeenhet i 1875. De første tusenkronesedlene ble utgitt i 1877, og verdien av en tusenkroneseddel i 1877 tilsvarte ca. 46.500 kroner i 2009. Den høyeste valøren i ulike lands seddelrekker varierer, noe følgende oversikt illustrerer:

I USA finnes det også høyere valører (500, 1.000, 5.000, 10.000 og 100.000 dollar) som i prinsippet er tvungne betalingsmidler. De har imidlertid ikke vært utgitt etter 1969, og er ikke i normal sirkulasjon.
 
I 2009 var det i gjennomsnitt vel 24 millioner tusenkronesedler i omløp. Dette utgjorde om lag halvparten av verdien av alle sedler i omløp og en femdel av totalt antall sedler. Tusenkroneseddelens andel av verdien av sedler i omløp har gått gradvis nedover i en årrekke, mens særlig femhundrekroneseddelen har hatt en økning. Det er nå flere femhundrekronesedler enn tusenkronesedler i omløp.

Det foreligger naturlig nok ingen statistikk som viser hvor sedlene som er i omløp befinner seg og hva de brukes til. Vi kan konstatere forskjeller mellom valørene når det gjelder hvor ofte de kommer til Norges Bank som innskudd fra banker. Tusenkroneseddelen har de siste årene hatt en omløpshastighet som tilsvarer at det i gjennomsnitt går om lag to år mellom hver gang sedlene er innom Norges Bank. Dette er noe sjeldnere enn femtikroneseddelen, og betydelig sjeldnere enn de øvrige valørene, som i gjennomsnitt er innom Norges Bank oftere enn én gang hvert år. Denne forskjellen mellom ulike valører samsvarer med sirkulasjonsmønstre i sammenlignbare land. Det er vanlig å anta at den høyeste valøren i større grad brukes til verdioppbevaring og i mindre grad til transaksjoner. Omløpshastigheten i Norges Bank gir imidlertid ikke det fulle bildet av den faktiske sirkulasjonen. Siden 2006 har bankenes omfordeling og mellomlagring av kontanter i hovedsak foregått ved private depoter. I tillegg har omfanget av cash-back, hvor kontanter resirkuleres fra butikker, ligget på et høyt nivå de siste årene. Det foreligger ikke statistikk over valørfordelingen her. Men statistikk fra NOKAS og Loomis tilsier at mer enn 10 % av tusenkronesedler i omløp blir behandlet ved en tellesentral hver måned. Behandling ved tellesentraler skjer som regel i forbindelse med innskudd i banker, og dette betyr at det i gjennomsnitt er mindre enn ett år mellom hver gang en tusenkroneseddel blir innlevert som innskudd i en bank. Ifølge statistikken er dette omtrent på samme nivå som for femtikroneseddelen. Tohundrekroneseddelen er den som innleveres oftest, i gjennomsnitt ca. 6 ganger hvert år. 

Mange faktorer forklarer forskjeller mellom hvordan de ulike valørene sirkulerer og hvor hyppig de innleveres til depoter eller utleveres som cash-back. Et viktig forhold er hvilke valører bankene benytter i sine minibanker. I dag er det hovedsakelig femhundre-, tohundre- og tildels hundrekronesedler som finnes i minibanker. Bankene har i stor grad utkontraktert driften av minibanker, og valørene som skal fylles i disse må inn til behandling i tellesentraler. Dette fører også til at de kommer oftere inn til depoter enn de øvrige valørene.

Tallene for omløpshastighet sier imidlertid ikke noe om hvor mange betalingstransaksjoner sedlene benyttes i, eller hva slags transaksjoner det gjelder. Men det er rimelig å anta at sedlene i hvert fall er benyttet til minst én transaksjon mellom hver gang de innleveres som innskudd på en bankkonto. Dette gir grunn til å tro at tusenkroneseddelen brukes i betydelig grad til betalinger, og ikke bare til verdioppbevaring.

Vår vurdering er at tusenkroneseddelen er en effektiv valør til verdioppbevaring og til betaling av større beløp som for eksempel ved oppgjør av kjøp og salg av biler og andre gjenstander mellom privatpersoner der en ønsker samtidighet mellom overlevering av gjenstanden og betalingen. Slike transaksjoner kan alternativt gjøres opp med bankremisse eller sjekk. Norges Banks syn er at den enkelte bør kunne velge løsning ut fra kostnader og funksjonalitet ved de ulike løsningene.

Vi er enige i at det ikke er grunn til å betvile at tusenkronesedlene brukes i kriminell aktivitet fordi transaksjonene ikke er sporbare. Dette er egenskaper som ikke bare er knyttet til tusenkroneseddelen, men vil gjelde alle valører av sedler. Om tusenkronesedlene trekkes inn, vil ventelig femhundrekroneseddelen være en god erstatning i denne type transaksjoner. Forskjellen i vekt og volum selv for større beløp vil neppe utgjøre noe avgjørende hinder eller komplikasjon for dem som ønsker å benytte sedler til kriminell aktivitet. Alternativt vil kriminelle kunne nytte høyvalører fra andre land, som for eksempel Euro. Euro er lett tilgjengelig, og økt bruk av Euro til verdioppbevaring eller ved kriminell aktivitet på bekostning av norske kroner vil representere en formuesoverføring fra Norge til europeiske land. Den kostnaden kan i tilfelle bli betydelig dersom tusenkronevaløren tas ut av vår seddelrekke.

Norges Banks oppgave er å møte den samlede etterspørselen etter sedler og mynt og tilby en valørsammensetting som gir en effektiv bruk av kontanter. Om det foreligger gode grunner for å endre valørsammensettingen vil Norges Bank ut fra sin rolle følge opp dette. Vi kan imidlertid ikke se at Finanstilsynets og Økokrims uttalelser inneholder konkrete holdepunkter for å hevde at omfanget av økonomisk kriminalitet vil bli vesentlig redusert om tusenkroneseddelen fjernes. Vi har tvert imot festet oss ved at Finanstilsynet i sitt brev 30.4.2009 uttaler at ”Kredittilsynet har i sin tilsyns- og forvaltningsvirksomhet liten befatning med økonomisk kriminalitet som knytter seg til bruk av tusenkroneseddelen, og det vil derfor være behov for å støtte seg til andres erfaringer når det skal vurderes hvilken betydning det kan ha for bekjempelse av økonomisk kriminalitet å fjerne tusenkroneseddelen.”  Økokrim uttaler på sin side i brev 9.3.2009 at de ikke har kapasitet til å analysere spørsmålet på noen grundigere måte innenfor de tidsfrister det opereres med. Vi har heller ikke funnet seriøse utredninger eller undersøkelser som fastslår noen sammenheng mellom hva som er høyeste seddelvalør og omfanget av kriminalitet. Vi er kjent med at problemstillingen rundt bruk av de høyeste valørene til kriminell virksomhet også har vært reist i den europeiske sentralbanken. Det synes imidlertid som om de så langt ikke har funnet grunn til å gjøre noen endringer i valørsammensettingen av sin seddelrekke.

Norges Banks vurdering er at det ikke er grunnlag for å konkludere med at fjerning av tusenkroneseddelen vil gi en positiv effekt i form av redusert kriminalitet som vil oppveie den negative effekten i form av mindre effektivitet i den lovmessige bruken av kontanter og den mulige formuesoverføringen til europeiske land. Bekjempelse av kriminell virksomhet bør ut fra det foreliggende materialet heller skje ved tiltak rettet inn mot å avsløre og stoppe de ulovlige transaksjonene.

Til spørsmålet om når tusenkroneseddelen eventuelt kan avvikles, kan det opplyses at når en seddelutgave trekkes tilbake, vil den i samsvar med sentralbankloven § 15 fungere som tvungent betalingsmiddel i ett år etter at tilbaketrekkingen er kunngjort. Deretter vil Norges Bank være forpliktet til å innløse den i ti år. I denne perioden vil eierne av sedlene ikke kunne kreve at betalingsmottakere skal akseptere sedlene som oppgjør. Dette betyr likevel at seddelen vil ha sin verdi i 11 år etter kunngjøring om tilbaketrekking. Det må derfor antas at det ved en eventuell beslutning om tilbaketrekking vil ta relativt lang tid før tusenkronesedler som er i sirkulasjon ikke lenger vil bli brukt ved kriminelle transaksjoner, selv om anvendeligheten vil reduseres i løpet av nevnte periode.

Med hilsen

Kristin Gulbrandsen

Leif Veggum