Det finansielle systemet i Norge og andre land er blitt utsatt for uvanlig store forstyrrelser de siste månedene. Krisen i finansmarkedene gikk inn i en mer alvorlig fase i midten av september, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Rentepåslagene på lån mellom banker steg markert.

Norske banker låner i internasjonale markeder. Økte påslag – risikopremier – på rentene i markedene i USA og Europa smittet dermed raskt over på norske renter. Markedet for lån mellom norske banker – interbankmarkedet – har fungert dårlig. Langsiktig finansiering er også blitt dyrere fordi risikopremiene har økt. Bankene strammer til i sin kredittpraksis. I tillegg har aksjekursene falt svært mye. Svingningene i aksje-, rente- og valutamarkedene har økt kraftig.

Banker i flere land har gått over ende som følge av store tap og mangel på likviditet. På Island er de største bankene satt under offentlig administrasjon. Landet er i en dyp økonomisk krise og får lån fra IMF og nordiske land. Også banker i andre naboland er rammet. I Norge fikk de islandskeide bankene akutte likviditetsproblemer.

I oktober ble det kunngjort en rekke tiltak mot krisen i flere land, etter anbefalinger fra G7-landene og IMF. Det ble blant annet innført statsgarantier på bankenes innlån og ordninger for statlig tilførsel av kapital. G7-landene uttalte at de ikke ville la systemviktige institusjoner gå over ende. Forholdene i finansmarkedene bedret seg noe etter dette, og tiltakene fra myndighetene ser ut til å ha avverget et sammenbrudd i verdens banksystemer.

Også norske myndigheter har iverksatt tiltak for å bedre likviditetssituasjonen for bankene. Norges Bank har tilført store mengder likviditet til banksystemet, både kroner og amerikanske dollar. Løpetiden på likviditetslånene er betydelig lengre enn normalt. Det er gitt både seksmåneders- og toårslån som er tilrettelagt for de små bankene. Kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank er midlertidig lempet.  Det har økt låneadgangen for både små og store banker.

Bytteordningen for verdipapirer mellom banker og statsmyndighetene gjør det lettere for bankene å skaffe langsiktig finansiering. Samtidig kan ordningen etter hvert gi grunnlag for et velfungerende marked for lån i kroner mellom banker der statspapirer brukes som sikkerhet. Sårbarheten for forstyrrelser i de internasjonale pengemarkedene kan dermed bli redusert.

Uten likviditetstiltak kunne banker ha fått problemer med å fornye finansieringen. Bankenes långiving ville da bremset kraftigere opp, og husholdninger og bedrifter ville fått enda større problemer med å finansiere investeringer.

Regjeringen har uttalt at norske myndigheter er beredt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilliten til det norske banksystemet.

Resultatene for årets første tre kvartaler viser at bankenes lønnsomhet fortsatt er tilfredsstillende. Bankene har først og fremst merket finanskrisen ved en kraftig økning i finansieringskostnadene og større tap på verdipapirer. Så langt har norske banker klart seg bedre enn banker i mange andre land. Det kan skyldes flere forhold. Verdipapirer utgjør en liten andel av norske bankers eiendeler. Norske banker har heller ikke investert i de mest tapsutsatte verdipapirene. Kurstapene på verdipapirer er derfor begrenset. Videre har bankene en lang periode bak seg med god lønnsomhet, og soliditeten har holdt seg oppe. Omslaget i konjunkturene, og dermed økningen i utlånstapene, har kommet senere enn i mange andre land. Det norske banksystemet har dessuten liten virksomhet i utlandet og utgjør en mindre del av økonomien enn banknæringene i mange andre land, også i Norden. Utenriksøkonomien og statsfinansene er også svært solide i Norge. Det gir myndighetene større handlefrihet og skaper tillit til banksystemet. Inflasjonsforventningene er godt forankret etter 15 år med lav og stabil inflasjon. Det betyr at Norges Bank kan bruke renten aktivt for å dempe utslagene i produksjon og sysselsetting selv om kronen har svekket seg.

Risikobildet og utfordringer:

I forrige rapport pekte vi på at risikoen for finansiell ustabilitet hadde økt. Fire risikofaktorer for finansiell stabilitet ble trukket fram: I) uroen i penge- og kredittmarkedene utfordrer bankenes likviditetsstyring, II) nedgangstider ute vil gi økte tap på bankenes utlån, III) høy gjeld og usikkerhet i boligmarkedet gir fare for at spareraten stiger for brått og for mye og IV) en svakere prisutvikling i markedet for næringseiendom øker bankenes kredittrisiko. Siden forrige rapport i juni har det vært en ugunstig utvikling. Uroen i penge- og kredittmarkedene har tiltatt, veksten hos våre handelspartnere er betydelig nedjustert, og prisene på boliger og næringseiendommer faller.

Likviditetssituasjonen er anstrengt. Bankene i Norge har vokst kraftig de siste årene, med sterk utlånsvekst og god tilgang på finansiering. Samtidig er markedsfinansiering blitt en viktigere finansieringskilde for norske banker ettersom veksten i utlånene i mange år har vært høyere enn økningen i innskuddene. Markedsfinansiering gjør bankene utsatte for uro i penge- og kredittmarkedene. Banker som har basert mye av virksomheten på kortsiktig finansiering, kan få problemer med å fornye lånene. Det gjelder særlig banker som har store utlån til tapsutsatte næringer.

Nedgangstider internasjonalt. Risikoen for en dyp og langvarig konjunkturnedgang i verdensøkonomien økte etter at uroen i finansmarkedene tiltok i midten av september. Banker i andre land forsøker nå å styrke kapitaldekningen blant annet ved å redusere utlånene. Det forsterker nedgangen i den økonomiske aktiviteten. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover er uvanlig stor.

Økte tap på utlån. Med en dyp nedgang i verdensøkonomien vil aktiviteten kunne bli markert lavere enn ventet også i norsk økonomi.

Banker, husholdninger og enkelte foretak har lånt mye de senere årene. En brå nedbelåning vil gi en kraftig økning i husholdningenes sparing. Det demper den økonomiske aktiviteten. Fallende boligpriser og lavere forventninger til den økonomiske utviklingen øker husholdningenes behov for å bygge opp finansielle buffere og redusere gjeld. Det er stor usikkerhet om utviklingen i boligprisene. Et sterkt prisfall kan skape en negativ spiral med økte utlånstap og nye innstramminger i bankenes kredittpraksis. Prisfall og lavere lønnsomhet innen næringseiendom øker også kredittrisikoen for bankene. Disse forholdene gjør at utlånstap i norske banker vil øke fremover, men fra et lavt nivå. 

Oppfølging fra myndighetene. Inntil situasjonen i finansmarkedene normaliseres, vil Norges Bank fortsette med ekstraordinære tiltak for å styrke likviditeten i banksystemet.

Finanskrisen ute har avdekket mangelfull styring og regulering av finansinstitusjoner. Mange land vurderer nå regelverk og virkemåte i finansmarkedene. Kapitalreguleringen vurderes på ny, blant annet med sikte på at den skal virke mindre medsyklisk. Regler for tapsavsetninger kan også justeres, slik at bankenes buffere øker. Bankenes likviditetsstyring bør styrkes, og sikringsordninger for innskudd i banker bør etter hvert legges om.

Øvelser med nordiske myndigheter har vist at det er krevende å samordne håndtering av kriser mellom land. Det er også derfor viktig å styrke samarbeidet mellom nordiske myndigheter for å forebygge fremtidige kriser. Norges Bank tilrår at et slikt samarbeid forankres i finansdepartementene i Norden.

Samlet vurdering. De fleste norske husholdningene har god økonomi, men gjeldsbelastningen er høy. Utviklingen i boligpriser fremover er usikker. Foretakene har høy egenkapital, men lavere etterspørsel etter varer og tjenester vil nå dempe inntjeningen og gjeldsbetjeningsevnen. Sammen med svakere prisutvikling for næringseiendommer bidrar det til at kredittrisikoen på bankenes utlån har økt siden forrige rapport. Bankenes egenkapital har holdt seg oppe. Penge- og kredittmarkedene preges av stor uro, men myndighetenes likviditetstiltak gjør det lettere for bankene å skaffe finansiering. Bankenes likviditetsrisiko har likevel økt siden forrige rapport.

Utsiktene for finansiell stabilitet den nærmeste tiden er svekket siden forrige rapport. Usikkerheten er uvanlig høy.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Kristin Gulbrandsen

Kopi: Kredittilsynet

Vedlegg: Finansiell stabilitet 2/08, foreløpig versjon