VG hadde lørdag 21. november en kommentar ”Den rause staten” som blant annet omhandlet omstillinger i Norges Bank. Jeg ser et behov for å komme med enkelte presiseringer:

- Innstrammingene i Norges Bank de siste 10-12 årene sparer nå samfunnet for 500 millioner kroner. Det kostet vel 1200 millioner kroner, regnet i dagens priser, å drive banken i 1998. Nå koster det vel 700 millioner kroner, dvs. 500 millioner kroner eller gode 40 % mindre.

- Banken har redusert antall ansatte som arbeider med sentralbankvirksomheten fra 1200 til 300 personer. De fleste har fått jobb i andre virksomheter.

- Ordningen enkelte ledere hadde til å søke om å få førtidspensjon ved 62 år opphørte i 2003, og de som på personlig grunnlag beholdt mulighet for å søke, vil bare unntaksvis få dette innvilget i fremtiden. Det blir bare innvilget når det også er i bankens interesse.  

- Vi har i dag ni medarbeidere som har mottatt ventelønn fra 2001 da vi la ned fire distriktsavdelinger og ett kassekontor. De fleste av disse er i arbeid slik at ventelønnen blir avkortet.

- Utgiftene til ventelønn og førtidspensjonering bokføres fullt ut i Norges Banks regnskap det året beslutningene fattes. Det er således full åpenhet om omfang og kostnad.

Det er viktig å få frem at det er sterkt stillingsvern i offentlig sektor. En virksomhet som Norges Bank kan ikke vise til manglende økonomisk bæreevne når vi omstiller. Det er derfor nødvendig å ha verktøy som ventelønn og førtidspensjon tilgjengelig. Det er også viktig å være oppmerksom på at dette er den største omstillingen i Norges Bank siden hovedkontoret ble flyttet fra Trondheim til Oslo i 1897.