Lav rente har gitt økonomien drahjelp

Vi senket renten kraftig under finanskrisen og satte den videre ned fra høsten 2014 da oljeprisen falt.

Siden 2016 har styringsrenten vært 0,5 prosent. Det er historisk lavt. Lave renter har bidratt til å holde hjulene i gang i norsk økonomi.

For husholdninger med lån har de lave rentene redusert rentekostnadene.

Lave renter har også bidratt til at kronekursen har vært svak. Det er en fordel for norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske. En svakere krone gjør at varer og tjenester vi selger til utlandet blir billigere. Det vi kjøper fra utlandet blir dyrere.

Verdensøkonomien løfter norsk økonomi

Det er god vekst i mange av landene Norge handler med. I noen land har rentene begynt å øke. Oljeprisen har steget igjen, men den er ikke like høy som før det kraftige fallet i 2014.

Oppgang ute gjør at norske bedrifter kan få solgt flere varer og tjenester til utlandet. Høyere renter ute gjør det lettere å heve renten her hjemme uten at kronen blir mye sterkere. Høyere oljepris betyr at mange norske virksomheter tjener mer og at flere petroleumsprosjekter er lønnsomme.

Utviklingen fremover er usikker. Nå er vi særlig usikre på hvordan uenighet om avtaler om handel vil påvirke veksten i verdensøkonomien.

Flere i jobb og høyere lønnsvekst

Etter at oljeprisen falt i 2014 har flere enn vanlig vært uten jobb, og det har vært enklere for arbeidsgivere å finne folk å ansette. Mange bedrifter har kunnet øke produksjonen uten å måtte investere i nytt utstyr. Lønnsveksten har vært lav.

De siste par årene har vi sett tegn til at det blir mindre ledig kapasitet i økonomien. Mer enn 40 000 flere har kommet i jobb det siste året, og lønnsveksten øker. Stadig flere bedrifter melder om at de vil ha problemer med å øke produksjonen. Vi tror kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nå er nær et normalt nivå.

Når kapasitetsutnyttingen blir høyere og presset i økonomien øker, vil også lønns- og prisveksten øke.

Prisveksten er nær målet

Vår oppgave er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Målet er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb. Vi påvirker prisstigningen og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

I det siste har inflasjonen økt, og den samlede prisveksten er over 2 prosent. Mye av oppgangen skyldes høye strømpriser. Ser vi bort fra energipriser og avgifter får vi et mål på den underliggende prisveksten. Den er nå nær 2 prosent.

Gradvis høyere rente

Det går bra i norsk økonomi. Hvis vi holder renten for lav for lenge, kan det oppstå press i økonomien, og lønns- og prisveksten kan skyte fart. En lav rente kan også bidra til at boligpriser og gjeld stiger kraftig. Da øker risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien, med fare for at mange mister jobben.

Vi har hevet styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Hvis det går slik vi nå tror, vil vi sette den gradvis opp i årene fremover. En boliglånsrente som i dag er på 2,5 prosent, vil dermed kunne øke til rundt 4 prosent i 2021.

Hvor raskt og hvor mye vi hever renten, kommer an på hvordan økonomien utvikler seg.

Utsiktene for norsk økonomi er gode

Med en gradvis renteoppgang tror vi prisveksten om et par år vil være nær målet på 2 prosent samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav.

Høyere renter vil gi økte renteutgifter for dem som har lån. Vi tror likevel de fleste husholdningene vil få mer å rutte med i årene fremover. Det skyldes utsikter til høyere lønnsvekst og at flere vil ha en jobb å gå til. Vi venter at både forbruket og boligprisene vil stige moderat fremover.