Norges Banks tidslinjer

Norges Banks tidslinjer viser bankens historie fra etableringen i 1816 og frem til i dag.

Tidslinjene er gruppert i fire hovedkategorier (med fra tre til seks underkategorier) og hver tidslinje inneholder et utvalg av hendelser som beskrives ved hjelp av tekst, bilder og videoer.

Historie

Avdelingene
Ledelse og hovedkontor
Lov om Norges Bank
Sentralbanksjefer
Utvalgte hendelser

Betalingsmidler

Betalingsformidling
Mynter
Sedler

Kjerneoppgaver

Finansiell stabilitet
Kapitalforvaltning
Pengepolitikk

Tidsserier

Bankutlån (prosentvis vekst)
Bruttonasjonalprodukt (prosentvis vekst)
Inflasjon (i prosent)
Pengemengde (prosentvis vekst)
Styringsrente (i prosent)
Valutakurs (kroner per britiske pund sterling)

Redaksjon, opphavsrett og ansvar

Harald Bøhn og Øyvind Eitrheim er redaktører for Norges Banks tidslinjer. Da tidslinjene først ble publisert i 2011 bygde tekstene i stor grad på den eksisterende litteraturen om Norges Bank. Nicolai Rygg skrev tre bøker som kom ut i 1918, 1950 og 1954. Gunnar Jahn var redaktør for boken som kom ut i 1966 med Alf Eriksen og Preben Munthe som medforfattere. I tillegg benyttet vi tekster fra arbeidet som ble utarbeidet av historikeren Egil Borlaug i forbindelse med Norges Banks prosjekt «Avlevering til arkivverket». Dette arbeidet er dokumentert i Norges Bank Staff Memo 2009/9.

Ved senere revisjon har arbeidet særlig vært basert på følgende bøker som ble utarbeidet til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016:

Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund F. Rongved: Norges Bank 1816-2016. Fagbokforlaget 2016
Harald Bøhn, Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad: Norges Bank 1816-2016. En historie i bilder/ A pictorial history. Fagbokforlaget 2016
Øyvind Eitrheim, Jan Tore Klovland and Lars Fredrik Øksendal: A Monetary History of Norway, 1816-2016. Cambridge University Press 2016

I tillegg har vi trukket på en rekke av de øvrige publikasjonene som ble utarbeidet forbindelse med 200-års-jubileet.

I forbindelse med arbeidet med tidslinjene har vi ofte, men ikke alltid, lagt inn referanser i de enkelte hendelsestekstene. Arbeidsmåten er inspirert av Wikipedia.