Norges Banks tidslinjer
Norges Banks tidslinjer viser bankens historie fra etableringen i 1816 og frem til i dag.
Tidslinjene er gruppert i fire hovedkategorier (med fra tre til seks underkategorier) og hver tidslinje inneholder et utvalg av hendelser som beskrives ved hjelp av tekst, bilder og videoer.
Historie
- Avdelingene
- Ledelse og hovedkontor
- Lov om Norges Bank
- Sentralbanksjefer
- Utvalgte hendelser
Betalingsmidler
- Betalingsformidling
- Mynter
- Sedler
Kjerneoppgaver
- Finansiell stabilitet
- Kapitalforvaltning
- Pengepolitikk
Tidsserier
- Bankutlån (prosentvis vekst)
- Bruttonasjonalprodukt (prosentvis vekst)
- Inflasjon (i prosent)
- Pengemengde (prosentvis vekst)
- Styringsrente (i prosent)
- Valutakurs (kroner per britiske pund sterling)
Redaksjon, opphavsrett og ansvar
Harald Bøhn og Øyvind Eitrheim er redaktører for Norges Banks tidslinjer. Da tidslinjene først ble publisert i 2011 bygde tekstene i stor grad på den eksisterende litteraturen om Norges Bank. Nicolai Rygg skrev tre bøker som kom ut i 1918, 1950 og 1954. Gunnar Jahn var redaktør for boken som kom ut i 1966 med Alf Eriksen og Preben Munthe som medforfattere. I tillegg benyttet vi tekster fra arbeidet som ble utarbeidet av historikeren Egil Borlaug i forbindelse med Norges Banks prosjekt «Avlevering til arkivverket». Dette arbeidet er dokumentert i Norges Bank Staff Memo 2009/9.
Ved senere revisjon har arbeidet særlig vært basert på følgende bøker som ble utarbeidet til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016:
- Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund F. Rongved: Norges Bank 1816-2016. Fagbokforlaget 2016
- Harald Bøhn, Øyvind Eitrheim og Jan Fredrik Qvigstad: Norges Bank 1816-2016. En historie i bilder/ A pictorial history. Fagbokforlaget 2016
- Øyvind Eitrheim, Jan Tore Klovland and Lars Fredrik Øksendal: A Monetary History of Norway, 1816-2016. Cambridge University Press 2016
I tillegg har vi trukket på en rekke av de øvrige publikasjonene som ble utarbeidet forbindelse med 200-års-jubileet.
I forbindelse med arbeidet med tidslinjene har vi ofte, men ikke alltid, lagt inn referanser i de enkelte hendelsestekstene. Arbeidsmåten er inspirert av Wikipedia.